Så var det over - både lamming og konfirmasjon.

Plutselig er jeg tilbake i verden!

Siden 20. april har min verden dreid seg om lamming og konfirmasjonsforberedelser.

Nå er begge deler over, og jeg har ikke vært så flink til å dele årets store og små utfordringer i fjøset, dessverre. Heldigvis har jeg hatt en slektning på besøk - Sissel Jareid, og hun har tatt bilder og fotografert, så i etterkant legger jeg ut litt fra den siste måneden på Skjønne.

Vi har 130 levende lam, alle søyene har overlevd og ingen spener er tette. Veterinær har vi hatt mange ganger, jurbetennelser, børbetennelse, keisersnitt og litt småsjuke lam, men alt i alt - en grei lamming.

Konfirmasjonsdagen til Sebjørn blei veldig fin .  www.utvei.blogg.no - bilder der.

 

Her kommer noen få bilder fra Emma stuelams dager inne. Hun er nå ute sammen med de andre koppelamma. 11 stykker totalt. Hun blir mer og mer sau for hver dag som går, men hun tror fortsatt at hun er mest katt, trur vi.......

 

Dette er tatt ca 22- 23. april. Hun veide da 1472 g.Det er en halvlitersflaske som står ved siden av henne.

 



Her er det litt rumpevasking - må til for et ekte stuelam. Dette er tatt ca 10. mai. 13. mai veide hun 5500 g. Egentlig nesten ikke til å tro....

 



 Her nærmer Emma seg 5 kilo - 3,6 kilo mer enn utgangspunktet :)



Matmor og Emma hakkihæl.

 



Får god hjelp på kjøkkenet....

 



Rabbagast ser ut av stuevinduet.....

Klikk på denne lenken - Emma Stuelam.

 

 

1.mai!!

Så har roen senket seg over "det hvite hus". Sigrid er reist tilbake til Oslo, Silje, Sebjørn og bonden har køya, og jeg gjør meg klar for enda noen timer før jeg skal ha et stevnemøte med
puta.

I skrivende stund sitter jeg på kjøkkenet med "Emma" liggende ved siden av meg. På bildet ser dere Emma og bonden ta seg en liten siesta her om dagen.

Kattene er selvfølgelig rundt her, og i gangen ligger Odin og passer på.

Tenkte bare det kunne være morsomt å se hva vekta stoppa på , første gangen vi veide "Emma". Hun var jo bare "skinn og bein", men livsviljen var stor!! Hun ble kontrollveid her om dagen, og hun har klart det kunststykket å legge på seg snaut 100g/dag!! Dagen hennes består av mat, kos og søvn - egentlig akkurat slik det burde være - tenker hun nok. Bleien er Libero 2-4 kilo, det minste en får tak i. Klipper hull til halen, og vips!! Ellers praktiserer vi selvregulering - akkurat som vi gjorde med de tre S-ene. Man endrer jo ikke på en suksess ;). Her er det litt mat på kjøkkenet - som dere ser, har hun rydda litt med feiekosten først.


Dette lammet, nr - 39, var døden nær! Mammaen hans skulle ha 3. Vi var i fjøset når fødselen starta, ingenting så spesielt ut, men da hun trykte ut det første lammet, så jeg at det var dødt,-  nakken var knekt. Lam nr 2 ble henta kjapt ut -det var ok, men nr 3 (39) kom ut med kramper - tegn på oksygenmangel! Den pusta ikke, og hjerteaksjonen var dårlig. Men - jobber en med å redde liv, så er folk og dyr et fett. Hjerte/lungeredning i flere minutter før hjerteaksjon og pust kom igang. Så varmelampe og dyrlege SETH ... og abrakadabra.... et sprell levende lam!! Det er ute på jordet nå. Helt fantastisk!!




 Her er plastmammaen til kopplamma, de får ikke "Emma-service", men ser ut til å trives godt. Et voldsomt styr å vaske slanger og smukker og holk, men da holder den et helt døgn - det er veldig arbeidsbesparende. I skrivende stund har vi 9 kopplam - de fleste nr 3 i trillingkull.

De har fått ny residens i dag - vi har flotta oss, og tatt en hel binge til de små - må jo ha plass til å lee seg, må vite.



Denne gjengen her er kommet ut nå. I skrivende stund har 25 søyer med lam kommet ut av fjøset, og går på nedsiden av huset. Et par av lammene som er kommet ut, kan hende blir kopplam etterhvert. De fikk en "nighcup" når mørket kom, og så får vi se om de er veldig sultne ved daggry. Mammaene deres er ikke noen meierier, akkurat.

Ellers har vi jo hatt besøk av dyrlegene flere ganger allerede. Jurbetennelser, børbetennelse, et lam med mange ting på en gang----. I dag er alle søyer i matlag, og lille lam 30002 har stått på egne bein - det har den ikke klart på mange dager, så vi øyner håp.

Vel dette var en liten oppdatering. Nå skal jeg rydde litt i kåken før 1-runden og 3- runden skal tas. Det var rolig i fjøset i kveld, så jeg satser på ei rolig natt. De 2 foregående nettene har det vært lamming, og da blir det lite søvn.

80 lam har fått øremerke, da er det bare å vente på de siste 50......

Sov godt dere som kan, så kan dere misunne oss aldri så lite, vi som opplever livets mirakel gang på gang i disse dagene.

 





 


 

Lamming.

Ei ny natt er over i saufjøset. Ingen nye verdensborgere i natt, men det har gått unna i svingene og mange nye klauver har stifta bekjentskap med strekkmetallet.

Nå har vi fått ca 45 lam (litt usikker,vi har ikke merka alle enda - og så er jeg usikker på om lille-lammet i bikkjeburet teller for et helt lam ;), vi har hatt drama og stor morsglede.

Det er umulig å ta det kronologisk - det ville bli kjedelig å lese, men noen opplevelser vil jeg dele med dere som er dyreglade, og har lyst til å følge med livet i fjøset.

Vi har 2 store utfordringer (merk at ordet problemer er ute av mitt vokabular - det har jeg lært av arbeidsgiveren  min VV), den første er at våren er så sein at vi ikke får sauene ut etter at de har lammet, vi får for mange sau på for liten plass.(Sammenlign det med VV - og korridorpasienter).Det store problemet er spiseplasser - vel - da har vi iverksatt ulike tiltak - for det første har vi 7 spiseplasser i løa - der har vi plassert bukken som skal være med til Skarvestullen og,6 voksne damer som skal ha lam seint i lamminga (jfr. parringslista til bonden). Det hjalp en periode, men når 40 lam kom på 2 dager ble besauingstettheten svært påtrengende, særlig i det nedre fjøset. Vi har 2 fjøs -med løe imellom. I det øvre fjøset er det bare de yngste sauene - altså de som var lam i fjor som har oppholdt seg i vinter. Det er ofte litt mobbing av mindre søyer blant de store, og for å slippe det, har vi forsøkt å gi dem vinteren sammen med likesinna. Neste gode løsning kom bonden på (nesten litt misunnelig - den var enkel og grei) - vi tar ut  2- lamsmødrene på morgenen, og lar dem gå ute og spise rundball! De går ute rett foran fjøset så transporten tilbake til føden er meget kort dersom komplikasjoner inntreffer, og ambulansetettheten (les bonden, undertegnede og bestemor Anna) er virkelig til å leve med.

Det har fungert så bra!! Nå blir de voksne slusa opp i det øvre fjøset på døgnets mørke timer, der har de egen binge så ingen småsøyer blir mobba, og så er det ut igjen på tidlig morgen.

En av bondens "gjenglemte" søyer lamma ute helt av seg selv, jeg sto inne i fjøset da bonden kom inn med mor og 2 døtre. Søya som er 2 år for gammel har igjen slått til - 2 kjempefine lam, ingen komplikasjoner under fødselen, flott jur og fine pupper (fortsatt!!), og lærer sine lam kunsten å die på null komma blank. Må bare inrømme at det ble 1-0 til bonden der.

Den andre utfordringen er å lære bitte små trillinger å drikke av plastmamma........ Det viser seg at søyer med 3 eller  flere lam ikke får så store lam hjem fra beite, og mange blir plaget med jurbetennelse. Derfor har vi blitt enige om å ta fra lam nr 3, og la den bli kopplam. Mammahjertet mitt har hatt det så vondt når jeg har tenkt på å fjerne et lam fra søya, men heldigvis har det gått mye bedre enn jeg frykta. I skrivende stund har vi 6 lam der, samt lille-lammet inne som er alt for lite til å komme opp i den bingen. Det  gikk et par dager før de skjønte hvordan de skulle te seg i forhold til forautomaten, men da så det plutselig ut for at de lærte av hverandre, så på et blunk hadde alle 6 teknikken inne.

Lille-lammet er et kapittel for seg. Hun har en kjempestor bror, måtte hale og dra for å få han ut. Så - etter noen minutter så jeg noe som så ut som en hale --- nei det var et bakbein!!  Idet jeg tok tak i det beinet, var jeg sikker på at det var et dødt lam som hadde ligget inne i mora lenge. Men - neida - ned på gulvet falt et bittelite lam. Og det var ihvertfall ikke dødt!!  Volum i stemma som disse småjentene i "America`s got talent". I bingen ved siden av satte ei 3-barnsmor  igang å føde, det var nesten midnatt, og bonden kom oppi for å avløse så jeg skulle få meg litt mat.

Da jeg kom tilbake etter å ha inntatt kjøpepizza (skjønner at her er det ikke akkurat 5 om dagen for tida), hadde lillelammet fått en stesøster, og trebarnssøya var 2 barnsmor - og lillelammet satt på armen til bonden. Skulle dette lille krypet overleve,måtte vi ta det med inn, så det gjorde vi...

Mer følger når jeg får tid...

25. april Markusmesse.

Den store gangdagen.

 



Merke: Aks (åker) med vei rundt, pil og bue, fjærpenn.

 

I katolsk tid gikk prest og almue med kors og brennende lys rundt kirke og kirkegård. Denne skikken kan spores tilbake til hedensk tid da våre forfedre førte gudebildene sine rundt på åkrene. De holdt helg når sommerhalvåret tok til.

De hadde fest og ofret til gudene, slik at de skulle gi kongen seier på leidangsferdene. Denne ofringen kaltes sigersblòt. De trodde at på denne tida hadde æsene vunnet over risen Tjalle som var vinterens onde ånd.

Denne ofringen tok kirken tak i (akkurat som de la Jesu fødsel til vinterblotet!), og gjorde den til den store gangdagen. Den skulle rense ut alt dårlig vær og velsigne jorda som skulle bære fram årets avling.

I Nordens primstavforklaring står det:

"Da har de gamle norske Kvinder fodret deres Mænd med Pandemat og Røræg."

I katolsk tid ble denne dagen da tilegnet evangelisten Markus - og kalt for Markusmesse.

Da hadde de som innførte kristendommen rappa vinterblotet og gjort den om til julaften, og så tok de sigersblòtet og gjorde det om til Markusmesse.....

Ja,ja - intet er nytt under solen , nye regimer tar gammelt tankegods og gjør det om til noe som passer i deres eget "verdensbilde." Nesten litt Nord-Korea i miniatyr, spør du meg....

Outfit 2 - Den grønne dressen!!



Den grønne dressen er et postordrekjøp - Sportsman - og merket er James Olivier - ligner veldig på den berømte kokken, men han var nok ikke kommet seg ut på kjøkkenet, før den grønne dressen kom hjem til oss.

Barn nr. 3 skulle komme - vi var på ultrayd 1. april,1998 og så ei stor jente der. Ungen lurte oss - Sara ble til Sebjørn 31. august samme året.

På den tida, kunne jeg bære alle tre barna samtidig. Sigrid hang på ryggen, og de 2 yngste satt på hver sin arm.

Prøv det nå: lille meg på 165,5 (den halve centimeteren er viktig), Sigrid på 176 cm (!det er helt feil ifølge henne selv, 178, mulig 177 på en dårlig! dag), Silje på 169 cm og Sebjørn godt over 180 cm og stadig på vei mot nye høyder...

Så det eneste som er relativt likt, det er meg og den grønne dressen.

Den grønne dressen er som den andre (rosa outfiten!! )full av levd liv, småhull, malingsflekker og småslitte svikker. Når jeg ser på bildet Sigrid har tatt av meg og dressen, så ser jeg at jeg egentlig begynner å se litt småslitt ut jeg, også. Håret er ikke lenger så rødt - det har fått en brun farge med åra - og( himmelen forby!!!) noen stive hvite hår her og der i parykken.

Vi er rett og slett blitt litt falma,begge to! 

Men vi holder motet oppe, både dressen og jeg. Her er et flott!! bilde av meg og dressen, med knekk i hofta og innsugde kinn - er jo rosablogger i dag må vite!!

 Ber også om et øyeblikks oppmerksomhet når det gjelder fottøyet - de sto plutselig forlatt på trappa for mange år siden - ingen husket hvem det var sine, og ingen har spurt etter dem. Derfor er de innlemmet i familien, og brukes av oss to med minst beinlengde. I motsetning til billigstøvler som ikke tåler fostervann mer enn 2 uker før de sprekker opp, er Viking et godt valg - holder år etter år!

Da er min æra som rosablogger over - nå venter noen uker med mye jobbing, konfirmasjon og saulamming er en heftig kombinasjon.

Dere som slipper enten det ene (konfirmasjon) eller det andre(saulamming) får nyte dagene som kommer nå! God vår!!

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

16. april. Magnusmesse

Denne dagen er viet Magnus jarl fra Orknøyene,  sveket og drept av fetteren sin i år 1115 og kanonisert i 1135.

St. Magnuskatedralen i Kirkwall ble bygd til ære for ham.

I norsk folketradisjon ble denne dagen kalt tredje-dag- sommer, og primstavmerket var en pil, øks eller et halvt kors, tolket som en hakke.

Man skulle ofre av grøden denne dagen for å få et godt år. Det var fra denne dagen en kunne begynne på våronna.

 

16. April, Magnusmesse, primstav grev , (Tredje dag sommar) Merkedag for været: Sønnavind varsler vårflom.

                      Gamle skikker og overtro: Vestavind varsla godt fiske etter sild i fjordene.

Primstavens sommerside! 14. april. Symbol: Et tre i lauvsprett.

Tiburtus og Valerianus`dag, sommernatt eller sommerdag.


I dag er det første symbol på primstavens sommerside. Det viser et tre i lauvsprett.

I riktig gamle dager - så var denne dagen viktig. Det var en dag hvor ingen jobbet, og ingen hjul måtte svive rundt. Det kunne nemlig føre til at buskapen ikke klarte å beite skikkelig når de kom ut på beite, da ville de bare gå rundt og rundt.

Maten som ble servert denne dagen ble kalt sommergraut, og om vannet frøs 14. april,, kunne en vente seg uår.

 

Snør det i dag?

Noen steder i landet vårt er det fortsatt ganske kaldt, og spesielt i nord kan det komme både snø og sludd.

Og dersom det snør der du er denne dagen, vil det ifølge primstaven komme snø sju ganger til før våren.

I innlandet kan man dessuten regne med at det vil ligge like mye snø på jordene i midten av mai, som det ligger på hustakene denne dagen.

Et gammelt ordtak sier at ?så tett som snøen falt denne dagen, skulle fluer og klegg fly i sommervarmen?.

Vel - det gjenstår å se hvordan sommeren blir, det er definitivt ikke en tidlig vår så langt her oppe i "Oladalen".

 

Nytt primstavtegn om 2 dager.

 


 

"Dagens outfit"

De fleste blogger med respekt for seg selv har jo dagens outfit. Det blir ikke vanlig her, men jeg har faktisk noen antrekk jeg har tenkt å vise - ikke fordi de er spesielt vakre!, men fordi de faktisk har en historie å fortelle - om livet vårt.


Denne dressen fikk jeg av bonden i 1991. Bildet er tatt på bryllusdagen vår 17. mars 1992.

Ingen av oss hadde noe ønske om å tromme sammen "en masse gamle tanter" og derfor gifta vi oss på en tirsdag, og hadde bare forlovere med oss. Først en tur til tinghuset i Drammen, deretter Frognersetra for å spise - (da smakte maten godt der )- så hjem, ut av kjolen og inn i dressen.

Denne dressen har fulgt meg gjennom alle år - har knapt hatt mammaklær, men denne var kjekk å ha når magen vokste. Så en kan vel si at alle de tre S-ene har vokst opp inni den.

Da produksjonen av barn var unnagjort, ble den fortsatt med overalt - den har fått malingsflekker, og den begynner å gå opp i sømmene. De siste 2 årene er den blitt degradert til fjøsklær, men den er sååå god å ta på under lamminga. Ingenting strammer, og vi kjenner hverandre godt, dressen og jeg. Tenk vi har gått som hånd i hanske i over 20 år.

Det som er morsom å se, er at den nå nesten har årets farger! Kanskje jeg skal oppgradere den et hakk og ta meg en tur på butikken med den til sommeren? Det har den vel nesten fortjent.

Sigrid (20 år i år) har da tatt årets bilder av meg og dressen.

 Skoene har også en historie, selvfølgelig. Sebjørn - yngstemann i familien har vokst ut av dem. Veldig gode sko - så jeg har brukt dem i et par vintre nå. Ikke damesko, men de holder meg varm på beina.

Tenker på at det ville neimen ikke vært mange kjøpesenter i drift om alle hadde samme handlefrekvens som oss. Bra eller dårlig - tja si det....




 

25. mars. Siste symbol på primstavens vinterside. Marias bebudelse.

I dag er det 25 mars, og primstaven jeg fant på Nordstua viste meg et symbol med et stort tre med snø på.  Dette er symbolet på "Marimesse om våren".

Om vi regner 9 måneder fram fra i dag, så er vi på 1. juledag. 25 mars skal være dagen da erkeengelen Gabriel fortalte Maria at hun var fruktsommelig. Snakk om å være forut for sin tid - ikke engang i dag kan vi finne tester som er så akkurat. Vi må vel regne med at denne dagen er blitt datert i ettertid....For ikke å nevne at det er ulike teorier om når Jesus egentlig ble født - forslagene varierer fra september til april - blir ikke så mye igjen av Marias bebudelse den 25. mars da, gitt. Og så kan vi jo virkelig diskutere om Jesus egentlig ble født...som et levende individ.

Ellers kan det være artig å ta med seg en annen tanke rundt 25 mars : "Så lenge bekkene surrer før Marimesse om våren - så lenge skal de tie etter.". Vårtegn i mars spådde ille.

25. mars var også flyttedag for tjenestefolk.

 

Neste primstavtegn blir 14. april!

Bondens pensjonistsøyeliga!

Ja, spenningen var stor i går med tanke på hvor mange "utdaterte" søyer jeg ville finne i fjøset.

I mitt stille sinn så jeg for meg en 3-4, men det ble nok et par til er jeg redd.

Nr 5006 som hadde de flotteste lammene i fjor er benådet, det samme med nr. 5062, ei "stramsin" søye som forsatt er flott i kroppen og har et fint jur - viktig for sauedamer å ha fine jur - ikke sånne silikontypejur -  de skal være faste og med fine spener. Helst ikke for store for da subber de ned i vegetasjonen på sommeren og kan lett ta skade.

Nr 5006 holdt forresten på å få et kort søyeliv - hun kom nemlig ned Borgebakkene med sine 2 lam det første året hun var mor i 2006. Bonden ville slakte henne fordi hun tok på hjemvei, jeg overtalte ham ved å si at vi var for trege til å hente henne. Stort sett hele beitesesongen holder hun til i hyttefeltet, og kanskje det er alt det gode brødet hun får som gjør at hun holder seg så godt. I hvertfall ser alt bra ut så langt , og seniordamene er scanna til 2 lam hver seg.

2006 årgangen - som også skulle ha blitt fårepølse høsten 2012, skilter  med 4 "overlevende". Lillian nr 6002 var egentlig selvskreven for et år til, hun er kalt opp etter ei god venninne, og de har det til felles at de er fantastiske mødre!! Lillian har ikke hatt mange lam 1- 2 i året, men de er blitt fantastisk flotte, og vi har beholdt alle søyelammene etter henne - så hun har hele slekta si i fjøset, døtre og barnebarn. Lillian drar heller ikke langt - hun har basen sin på Steinset, og så går hun veien bort mot Økteren. Som regel ser vi henne rundt hytta til Gunnarsrud, og når høsten kommer, stiller hun seg opp midt i veien når hun ser Patrolen med henger. Hun er som regel klar for hjemreise da.

Nr 6044 har aldri de største lamma, men det de manger i størrelse, tar de igjen i futt!! De er høyt og lavt i fjøset og løper raskest når de kommer ut. Ellers har 6071 og 6073 også unsloppet slakteradaren. De har klart seg opp gjennom årene med mange lam,og jurene i god behold. I tillegg holder de seg inne i fjellet, og det er viktig. Alle 4 søyene venter 2 lam hver.

Da er rapporten fullført, og jeg begynner å glede meg til lamminga - slitsomt, men det å hilse nytt liv velkommen er stort!!
 Dette er nr 00131 i fjor høst. Om hun lever og har helsa vil jeg tru hun vil komme inn i pensjonistligaen om noen år. Det er ikke alle søyer som har slikt næringsvett og er så lite redde :)

Scanninga er unnagjort - "and the results are"...

God kveld folkens. Her sitter jeg i one-piecen, et passende antrekk for ei dame på 50 og noe, Erna-Verna har parkert seg på fanget, og vi veit akkurat (nesten) hvor mange lam vi må ta oss av til våren. Scanningmannen har vært her - ja vært her og vært her. Han gikk vår gamle veterinær en høy gang, han var nesten ute av fjøset før han kom inn, og i mellomtida ble 80 søyer scanna.

 Nå er sauedamene fordelt i fjøs og binger etter antall lam i magen. De har hatt nesten et døgn uten mat, og vi har fora dem godt på seinkvelden. Bukken som alltid er igjen på Skjønne fordi vi trur han kan være med å redusere gaupetapet i åsen, ble aldeles desperat under denne seansen. Han ble skilt fra jentene sine - vanligvis er han i binge med dem, men med den farten scanningmannen hadde kunne vi risikert at han hadde scanna bukken også, og hvilket hannkjønn vil ha en ultralydsonde plassert i det eneste hullet de har der bak?

I alle fall skjønte han ikke sitt eget beste, og har så og si raserte bingen han ble plassert i men da han kom tilbake til jenten sine, var han den snille bukken vi kjenner.

Vi har scanna 80 jenter, 8 skal ikke ha lam. 5 er ungjenter som får sjanse til neste år, 2 stykker hadde heller ikke lam i fjor så de sender vi til slakt, ei søye hadde 2 lam i fjor ingen i år - hun får en sjanse til. Så fant vi ei søye med dårlig jur som vi ikke har sett før - vi sender henne også - bonden og jeg er enige om at vi har nok trøbbel som vi ikke veit som, så vi trenger ikke å lage trøbbel.

Så da ser det ut for at vi faktisk "bare" får 71 søyer som skal lamme.

142 lam venter vi, og ei 4-barnsmamma - hun ser allerede stor ut!!

Håper å bli flink til å ta bilder i år - da blir det morsommere å følge med!

 

Mus i Nordstua og leiteaksjon etter Rabbagast!

Litt av hvert kan skje i og med et hus fra 1850....

Vi har denne gamle "Nordstua" vår, som er original fra 1850, det sier seg selv at den nok ikke er helt tett, og uvelkomne gjester dukker av og til opp. For ei ukes tid siden hadde vi skikkelig party i veggen til soverommet vårt, og vi skjønte at nye leieboere var flytta inn.

I Nordstua pleier jeg å oppbevare litt ekstra tørrvarer, flatbrød, bikkjemat, kattemat osv, og sjekka dette. Rundt flatbrødesken var det massevis av "smålakris", og et digert hull var gnagd i esken. Vi skjønte plutselig hvorfor Rabbagast og Erna-Verna hadde hatt så lyst til å gå inn der....

Aksjon "gjør Nordstua musefri"!  Inn med musefelle med jarlsbergost.   Vente i spenning til neste dag - laang nese - ost borte - ingen mus! Ny åte - denne gang ekte dansk salami, og den satt så hardt i fella at mus nr 1 ble tatt. Skikkelig feit ei. I løpet av 2 korte dager har bonden fanga mus nr 2,3 og 4! Grøss og gru!!!!

Nå er museskremmer plugga inn i støpselet, og så får vi håpe at alle ubudne gjester forlater lokalet.

I dag forsvant Rabbagast! Disse småpusene er ikke glad i å være ute, og tar seg en liten plikttur ut på verandaen, så ca 5 minutter før de vil inn igjen. Men i dag var det anderledes - Rabbagast stakk ut før kl 8, og var ikke å finne noe sted. Etterhvert som tida gikk ble hele huset undersøkt , inn på alle rom - ropte - null respons - tilslutt ble både frysere og fryseskap åpna - ingen pus. Ut og rope - ingen pus. Men så kom Silje hjem kl. 1600, hun ropte en eneste gang, og så - som ånden ut av flasken sto han på verandaen, glad og fornøyd. Nå er han veldig sliten, og ligger i skuvsenga sammen med idolet sitt, Zetor.

I dag er det 3 år siden vi besøkte Oldsaksamlingen.

Jeg har i et tidligere innlegg nevnt Oldsaksamlingen, og de ugjennomtrengelige murene magasinet hadde murt opp rundt oldtidfunnene.

Fra vi flyttet oppover i 1997, og jeg begynte å gjøre meg kjent med funnene og omfanget av dem, hadde jeg lyst til å se funnene med egne øyne. Jeg visste at noen av tingen var utstilt i den permantente utstillingen, men hadde et ønske om å få se alt når vi tok turen inn til storbyen

Jeg tok derfor en telefon til Oldsaksamlinga i Oslo, og ble etterhvert satt over til magasinforvalteren. Jeg husker ikke navnet hennes, men hun var svært lite interessert i å få besøk i magasinet "sitt". Det fikk holde at jeg så på de 5-6 tingene som  sto i utstillingen. Jeg forsøkte meg igjen og igjen - sånn ca en gang i året.

 Etterhvert tror jeg hun husket meg fra år til år, og et år fikk jeg tilsendt en fullstendig oversikt over funnene, beskrivelse av dem og hvor omtrent på jordet de var funnet. Halleluja!

Etter noen nye år fikk jeg også tilsendt korrespondansen mellom kjøpmannen som hadde kjøpt funnene på gården og Oldsaksamlinga, men jeg var ikke ønsket på besøk - ellers takk.

Den som har gitt seg har tapt - og for 3 år siden tok jeg igjen kontakt- og undre over alle undre... Ny magasinforvalter.!  Send meg en e-post sa hun, og kom med en begrunnelse. Det var ikke veldig vanskelig¨å begrunne ønsket om å se tingene som har ligget i jorda på min egen gård, og som dermed er knytta tll min og resten av slektas historie.

Svaret kom raskt:  " Velkommen skal dere være."

I rein gledesrus ringte jeg rundt til de i slekta som jeg veit er like hekta på historie som meg, og til slutt var vi 13 stykker som troppa opp utenfor døra i magasinet i Oldsakssamlinga.

Det var 13. november 2009, pappas 80 års dag. Det var en fin måte å minnes han og alle de andre i slekta på. Vi så funnene fra folkevandrings- merovinger- og vikingetid. 29 ulike funn. Den flotte 4500 år gamle steinøksa kunne de ikke finne igjen......!Jeg håper og tror de har funnet den igjen nå - og jeg har et håp om å komme inn for å se også den.

Bilder kommer seinere ....

I mitt neste liv vil jeg bli katt!

En perfekt måte å bruke en grå novemberlørdag på! Zetor, feite Fredrik, Rabbagast og Erna-Verna i total avslapning i skuvsenga i stua.

Denne senga fikk vi tak i før vi flytta hjem igjen i 1997. Mamma kjøpte den av Karin Svalstuen, og bestilte Reidar Strøm til å male den i noe hun så for seg som sennepsfarge.

 Et eller annet sted på veien gikk det galt, og da mamma kom hjem var senga malt relativt knallrød med grønne "kuler". Farga skjemmer ingen - og dette er nok det møblet i huset som blir mest brukt. Den tjente en periode som seng for Sigrid og Silje, så hadde den en kort periode i gangen før den kom inn i varmen i stua. Kattene elsker den, og når Sigrid og KH kommer i helgene er den ofte nærmest overbefolket/bekattet.

Artig med ting som har en historie...

Helhetlig læringsmiljø.

Det siste halvåret har mange foreldre vært engasjert i en bestilling fra kommunestyret i Nore og Uvdal. Bakgrunnen var en sak som dukka opp i fjor i forbindelse med evt. nedleggelse av noen av våre 4 skoler. De ulike vurderinger som da ble gjort, var nok ikke særlig forankra ute blant folk flest, og derfor ble dette arbeidet satt igang. Tanken var at foreldre fra alle skoler skulle involveres, og ut fra dette faktisk få mer kunnskaper om hvordan det står til med skolene og læringsmiljøet her i kommunen.

5 grupper har vært i aktivtet, disse har bestått av foreldre, politikere og administrasjon. Arbeidet er nå ferdig. Jeg regner med at det blir lagt ut på kommunenes nettsider. Ta dere tid til å lese det. Sjekk kommunebarometeret. Vi ligger ikke bra an! Vi vil vel ikke fortsette slik?

Det trengs et krafttak i alle leire - fra politikere som bør være klare i sin bestilling - via kommunens skoleadministrasjon - til rektorene - til den enkelte lærer - til foreldrene og til slutt motivering av elevene!

Rom ble ikke bygd på en dag. Vi har et langt og vanskelig prosjekt foran oss, men vi må ihverfall ikke miste trua på at det kan gå. Sogn og Fjordane har en befolkningsstruktur på lik linje med oss. De har fantastisk gode resultater (i den grad en kan kalle norsk skole god), og de har gjennom år jobba systematisk og målretta for å høyne kvaliteten i skolen. Vi må prøve å gjøre noe lignende.

Som 3barnsmor, med yngstemann i 9. klasse, har jeg en del sterke meninger i denne saken, og alle er sikkert ikke like saklige,er jeg redd. Her ute på veven skal jeg forsøke å være så tannlaus jeg bare klarer, men allikevel prøve å peke på en del momenter jeg helt klart ser ikke er bra i dag.

Først og fremst må jeg si at de aller fleste lærerne mine unger har hatt, har gjort en bra jobb, og noen har vært aldeles fenomenale. Ungene har kommet hjem, med det meste av lekser gjort på skolen, og muligheter for å ha en grei kveld i heimen uten alt for mye lekser.

På barnetrinnet, fikk vi  nesten alltid halvårsplaner i alle fag, slik at vi kunne følge progresjonen i undervisningen. Det var enkelte lærere som ikke produserte disse dokumentene, og selv etter flere forespørsler dukket aldri disse opp. Jeg savner her en felles forståelse blant lærerne, og oppfatter det dithen at de selv er overlatt å styre sin egen undervisning selv uten at de følges opp. I utgangspunktet er det en god ide, men bare så lenge lærerne virkelig gjør den jobben de skal gjøre. En skole er som en hvilken som helst annen arbeidsplass - det finnes folk som er mer glad i å snakke om seg og sitt enn å gjøre jobben sin og fremme kunnskapsrike elever. Det er skoleledelsens ansvar å se dette, ta tak i problemet og løse det. Her er det en utfordring å ta tak i.

 Som foreldre blir vi informert om bruk av Fronter, og alle de planene som skal legges ut der. Vi informeres om viktigheten av å gå inn og følge med. Ja, det er viktig det. Jeg får med meg podens anmerkninger, og  ukeplaner for de fleste fag er lagt ut på foreldrenes side. Ingen halvårsplaner er så langt lagt ut, og jeg savner disse dokumentene., vi har 1 1/2 måned igjen til halvåret er over..... Skolen skal ihverfall ha ros for en ting - anmerkninger føres inn fortløpende:)

Jeg opplever at mange dyktige lærere har forsvunnet fra ungdomstrinnet, og dette bekymrer meg. Det er i disse siste 3 årene ungene våre legger grunnlaget for å komme gjennom videregående skole. 30% av ungdommene våre klarer ikke det!! Reint personlig mener jeg norsk, matematikk og engelsk er de 3 fagene som er viktigst å ha godt tak på for de håpefulle. Jeg er derfor veldig i tvil om den løsningen som brukes i ungdomsskolen i dag med team rundt hver klasse, er det beste. Den enkelte lærer låses da i stor grad mot den klassen han har, og ikke det faget han undeviser best i. Så lenge vi ikke har nok kvalifiserte lærere, må det kunne gå an å løse opp på den rigide teamstrukturen.

Som mor har jeg ingen makt til å gjøre noe med dette. Det jeg kan gjøre, er å lære ungene mine det de ikke lærer på skolen hjemme, og det har jeg gjort til nå. Til et av barna mine leide jeg en matematikklærer et halvt års tid, fordi barnet hadde problemer med matematikkforståelsen, og det fikk ikke den hjelpen det trengte på skolen. Tilsammen har jeg brukt hundrevis av timer så langt, og jeg kommer sikker til å bruke noen titalls til for å få minstemann ut i den forfatning jeg mener er tilfredsstillende for at han kan møte den videregående skolen og livet etter det. Men det er ikke slik det skal være.

Vi foreldre har en jobb å gjøre med tanke på å fortelle våre barn hvor viktig det er å gjøre sitt beste på skolen. Ved å vise dem at vi følger opp, bryr oss om hva de lærer og hvordan progresjonen deres er. Dette er vår jobb - vi bør egentlig slippe å fungere som privatlærere på kveldstid.

Det bør jobbes med å fremme en kultur for læring i alle klassene. Jeg ser det er tilfeldig hvordan de ulike klassene er. (erfaring ) I noen klasser er det bra å være flink, i andre er det ikke så kult. Det gjør at ingen strekker seg, og det er forstemmende å tenke på alle de timene ungene bruker på skolen for å stå igjen med et resultat som er så dårlig at 30% av dem ikke fullfører videregående skole.

Uvdal skole har i løpet av få år dratt til seg mange dyktige lærere, foreldrene er veldig fornøyd og elevene scorer bra på de nasjonale prøvene. Der oppe sitter det  en energisk, iderik og inkluderende rektor. Om det hadde vært mulig å klone denne karen, ville jeg anbefalt det på det sterkeste.

Jeg håper alle som har engasjert seg i arbeidet rundt helhetlig læringsmiljø holder presset oppe, og ikke gir seg før vi faktisk ser vi er på rett vei med alle skolene våre, om det nå blir 4 ,3 eller 2 igjen når diskusjonen er ferdig og avstemningen gjort. Vi må av og til peke på det som ikke virker - det er alltid ubehagelig, men det er våre barns framtid det gjelder, og hva er viktigere enn det?

 

 

"En av logoene for Middelalderdalen - del av beitski fra Søre Skjønne."


Dette er ei tegning av den høyre beitskia i første etasje på stabburet på Søre Skjønne. Mønsteret er selvfølgelig ikke fullt så tydelig nå. Beitskia har gjennom mange hundre år stått ute og blitt utsatt for vær og vind.  Det jeg egentlig vil fram til er at de to nederste "kringlene" blir brukt som logo for Middelalderdalen. Som en ser her, er de tatt ut av sin sammenheng, og jeg synes faktisk det er litt trist at ingen veit hvor de kommer fra, eller hvordan resten av mønsteret er - for det er da virkelig flott! Derfor er det med stolthet jeg viser hele beitskia fram på verdensveven - så ihvertfall noen får vite!

Sølvsmed Anita Eriksen lager nåler i dette mønsteret, og bonden har fått seg lisseslips og jeg ei brystnål. Det er stas å vite at vi bærer  smykker som er  kopi av det en treskjærer sikkert brukte 100-vis av timer på å forme for 850 år siden. Og originalen har vi på vår egen gård :)




Det finnes så mange slags typer sauer. Noen er mer tillitsfulle enn andre:)

Bonden bruker mye tid på å gjøre søyene sine kjent med stemmen hans, og i god tid før sanking kjører han og Odin rottweiler rundt i området med mjøl i bagasjerommet. Inne ved Økteren ble det en stopp, og ei av "jentene" til Øivind kom løpende da han ropte på henne. Han åpna bakdøra for å ta ut mjølbøtta, men det hadde ikke damen tid til å vente på, så hun benytta seg av selvbetjening, hoppa inn og gikk løs på mjølsekken! Litt dårlig bilde, men dette trur jeg ikke så mange opplever å få se! Denne dama har alle muligheter til å bli ei gammel søye på Skjønne. Tillitsfull og full av initiativ!! Bare juret er i orden.....

Stabburet på Søre Skjønne



Bildet lånt fra artikkel skrevet i middelalderuka. Link til flere bilder nederst i artikkelen om jeg får det til. (#%&** - for å si det med Donald )

 

" I Nore står det 10 hus som heilt eller delvis skriv seg fra mellomalderen. Av dei er sju frå tida før svartedauden. Stabburet på Søre Skjønne kan vere det eldste av dei alle. Hogståret for tømmeret er kring 1160. Den eldste delen av stabburet har såleis vore bygd før stavkyrkja på Nore." (Bygdehistorie for Nore og Uvdal , B1,s 186)

Når en passerer Skjønne på fylkesvei 40, vil en slett ikke tenke seg at det rødmalte stabburet er så veldig gammelt. Jeg veit ikke når den første rødfarga kom på, men det var nok helt sikkert før Riksantikvaren kom inn i bildet, han ville nok ikke godtatt en slik modernisering.

Den eldste delen av buret sto ikke på stolper, og det er denne indre delen som er den eldste. I utgangspunktet var det et hus i to etasjer som sto på bakken. Det har vært en åpning i gulvet mellom 1. og 2. etasje en gang i historien. Det helt spesielle med stabburet er beitskiene og dørene med låsing fra mange tidsaldre.

3 av beitskiene er forma som halvsøyler med basis, skaft og kapitel.To av basene har palmetter, et har dyrehode. Søyleskafta er dekorert med varierende rankeornamentikk og søylehodene har løvefigurer med spesiell stilisering. Den 4. beitskia har en annen komposisjon, den er nesten symmetrisk om to akser, og inni der finnes flere dragehoder.

Låsinga er det endret en god del på. I 2. etasjeer den siste låsinga en smidd lås med vrinøkkel. Før denne låsinga har det vært kroklås og to bjørnelåser. All denne låsinga i rekke og rad svarer til at huset er fra sist i 1100-tallet. I første etasje har det vært mindre endringer.

En gang i løpet av historien ble buret rulla ned, for så å settes opp igjen på stabber, samtidig ble sval og vinger tilført. Denne skikken hører også middelalderen til, men langt seinere.

Bakgrunnen for å sette buret på stabber var flere. For det første fikk en lufting under stabburet, slik at ikke råte ødela tømmeret og fukt ikke angrep innholdet i buret. For det andre ble stokkene laget på en slik måte at mus og rotter ikke kunne krabbe inn. Det forklarer også gapet melom trappa opp til stabburet og stokken som ligger i frontpartiet.

I perioder ble buret bare brukt som forrådskammer - da ble kjøtt oppbevart i 1. etg mens korn ble oppbevart i 2. etg.Etter hvert det behov for mer sengeplasser, og 2. etg ble da innredet som et soveloft. I tillegg er det satt inn senger i svalene i begge etasjer, så det var plass til 8-10 overnattende.

Stabburet er nå låst med den "nye" ytterdøra fra 1816. Da ble stabburet renovert for siste gang. Det ser ut for at de da skjøtte på svalen en liten meter - dette ble sikkert gjort for at trappa til andre høgda kunne bli lettere å gå, samtidlig som det ble plass til ei seng i svalen i begge etasjer.

På framsiden står årstallet 1816 og initialene HTS og GLD.

Det er min tipptipptippoldefar Halvor Torsteinsen Skjønne og min tipptipptippoldemor Guri Larsdatter Bjella (fra Ål). Jeg har lurt fælt på om den snaue siste meteren hadde kommet på om han ikke hadde gifta seg med denne dama fra Ål. Kanskje var de- allerede da som nå - litt større på det borti der?

Hans Nilsen Hauge fikk spleisa disse to - mer om dette kommer seinere - viktig å holde kronologien sånn passe på stell.

Tilslutt vil jeg si at vi bruker stabburet fortsatt. I første og andre etasje har vi rydda opp og samlet gamle redskaper, seterhandbø, rokker, karder m.m.,så det er et lite gårdsmuseum. I tillegg mørnes kjøttet fra elgjakta i 1. etg, og spekekjøttet henger i nordvengen for å spekes.  I sørvengen - der oppbevarer vi klær.

850 år gammalt - and still going strong - på godt norsk!

 

http://www.flickr.com//photos/middelalderuka-numedal/sets/72157630799228232/show/

 

 

 

Historiene om hvordan oldtidsfunnene dukka opp.

Totalt er 30 gjenstander fra Skjønne registrert i Oldsaksamlingen. Funnene er datert fra 2500 år f. Kr til 1000 år e.Kr. Historia til 3500 år med mennesker som har hatt hele eller deler av sitt liv knyttet til området rundt gården. Tidsperspektivet er umulig å forestille seg, og jeg har så mange ganger tenkt at det ville vært fantastisk og hatt et lite tidsvindu inn i fortida - sånn hvert 100. år.

 Fra i dag og til det første spor av mennesker dukka opp, ville vi hatt 45 tidsvinduer. 4500 år!

Men - jeg skulle ikke henfalle til tankespinn, faktaopplysninger var tanken med dette innlegget. Rett før år 1900 ble det bestemt at veien forbi gården skulle legges om. Den gikk da på oversiden av hovedhuset her på gården og videre bort til Nord Skjønne. Hovedhuset dengang er det samme som nå.

Bilde av Skjønne en gang på 1950 tallet.

 

Grunnen til at de ville flytte veien var i følge min bestemor økende trafikk og støvplage!! (Intet er nytt under solen) De hadde hestetrafikk nesten rett inn på kjøkkenet, og alle som reiste gjennom Numedal tok denne veien. Veien ble ikke flyttet langt, bare til nedsiden av husene, og den gikk da tvers over jordene. For den med godt syn ses en bil stå parkert nedenfor huset - der gikk veien.

Bygginga av veien foregikk rundt år 1900, og det var da oldtidsfunna dukka opp, i den nye veiskjæringa som ble lagt midt over jordet.

Arbeiderne som fant disse tingene, tok de med seg hjem. Min oldefar, Lars Sebjørnsen Skjønne, som da eide gården, viste ingen interesse for funnene, og tenkte ikke over at de burde samles inn. Imidlertid bodde det på Strøm, en kilometer lenger nord, en kjøpmann som het Gullek Sønsterud (faren til Reidar Strøm). Han skjønte at dette kunne være av verdi for ettertiden. Han kjøpte disse tingene fra arbeiderne, og sendte så brev til Oldsaksamlingen hvor han tilbød dem sakene mot at han fikk betalt det han hadde gitt for dem. Jeg har kopi av deler av denne korrespondansen, veldig artig å kunne følge sporene av oldsakene fra jordet og helt inn til samlingen i Oslo. Det skal også nevnes at en arkitekt Schrøder var inne i bildet i forhold til noen av funnene.

 

" Til Unversitetes Olsagsamling Christiania.

Da der ater i Høst blev fundet en del Jorfund i nerheden af gaarden søndre Skjønne altsaa ved Veianleget? Torkil Kylesdal. Gjenstandene er 1 Strids øks, 1Spydspis, 1 Kniv- og 3 smaa Jernstyker. Disse Ting kjøbte jeg af Arbeiderne og Betalte med Kr. 15,00 - og jeg er vilig til at sælge samme  igjen for hvad jeg selv har betalt. Atest fra Opsynsmand ved Veiandlegget kan de faa om de ønsker det, om at de nevnte Gjenstander ere fundet i Jorden. Deres svar herpaa utbedes om de ønsker sakene tilsendt.

Strøm i Nore den 12/1-1901.

Ærbødigst landhandler G.G. Sønsterud, Skjønne Po pr Kongsberg"

 (15 kroner i 1901 tilsvarer 890 kr i  2012. Det tilsvarer en prisstigning på 5831,8%.)

Jeg er denne karen evig takknemlig for å ha tatt tak i dette. Så altfor lett ville sakene forsvunnet, og aldri fått fortalt historiene sine.

 Så undres man - kan flere graver ligge ute på jordet og vente på å bli oppdaga? Sannsynligheten for det er nok veldig stor. Jeg har lest - uten å kunne huske i hvilken bok -at våre forfedre ofte lot seg gravlegge langs veien, slik at de veifarende kunne hilse dem når de gikk forbi, for at de ikke skulle glemmes. Når veien da bare ble flyttet 10-20 meter, kan det kanskje være grunnen til at funnene var så tette, og da bør det ligge like mange funn på den andre siden av den opprinnelige veitrassen.

Her nede i dalen hvor det er som smalest er det som regel solløst deler av året. Akkurat på Skjønnejordet skinner sola gjennom hele året, dog ikke akkurat så  lenge midtvinters. Da skinner den bare når den krysser dalen i sør. I førkristen tid hadde nok sola en viktig posisjon i forhold til liv - de visste de var avhengige av sola, og når de rusta ut sine døde for det neste livet med redskaper og stridsutstyr, er det ikke så rart om de passa på å gravlegge dem et sted hvor sola skinte gjennom hele året.

En aldri så liten metalldetektor kan nok hende blir innkjøpt......

Og så skal  historien om da vi i slekta fikk se funnene og de 10 årene vi brukte for å komme inn i magasinet i Oldsaksamlingen  også fortelles - etterhvert.

Vikingetida. (800-1000 e. Kr.)

Det var en glidende overgang mellom merovinger - og vikingetid, men den settes til ca år 800. Bakgrunnen for det er at på denne tiden blir utenlandske kilder oppmerksomme på hva som skjer her i landet. I Storbritania og på kontinentet skrives det om norrøne folk - det beskrives plyndring og drap, men også handelsvirksomhet og grunnlegging av byer. Vikingene drar også mot øst, og møter også den arabiske verden.

Det er umulig å ikke nevne "Tråenskatten" når en snakker om Numedal i vikingetida. På gården Tråen fant eieren av Midt-Tråen Gullvik Tråen i 1906 en 750g tung sølvskatt fra tiden rundt år 1000. Skatten besto av smykker; armringer og fingerringer, ubehandla sølvbarrer, og 128 mynter fra tysk område, i tillegg 10 mynter fra England og 10 mynter fra Kufa sørvest for Bagdad! En mynt kom fra Bysants.

 
Dette er deler av Tråenskatten. Den er utstilt i Oldsaksamlingen i Oslo.

På samme måte som steinalderøksa viste at numedølingene mottok impulser fra utenverden for 4500 år siden, viser Tråenskatten akkurat det samme 3500 år seinere.

Her på Skjønne har vi også funn fra vikingetida. Det ene er ei mannsgrav - typisk for tida. Den inneholdt spyd, øks, kniv og saks. Tradisjonen fra merovingertida opprettholdes, og den døde får med seg nødvendig utstyr for å klare seg i Dødsriket.

Det ble også funnet et nedgravet depot av jernsaker, 2 plogjern og et par ubestemmelige gjenstander. Man antar de ble gravd ned for å brukes igjen ved en annen anledning.

Da er jeg veis ende hva gjelder gravfunn og andre funn fra Skjønne. Med slutten av vikingetida og kristninga av Norge ble det slutt på å sende gravgaver med, og vi kan ikke lenger finne spor etter våre forfedre på denne måten.

Nå får vi andre kilder, det skrevne ord og etterhvert arkitektur som har overlevd fram til i dag.

Dette er muligens ukjent for mange, men stabburet som står her på Søre Skjønne har en "innmat" som gjør det til Norges nest eldste hus i privat eie. Dette skal jeg skrive mer om en annen dag.

Knøttet har fått øremerke og reist til Gol i dag!


Knøttet har reist til Gol i dag. Det lille lammet på 1,2 kilo som lå med alle 4 beina gjennom strekkmetallet da han ble født i vår, har passert den magiske grensa på 40 kilo.  Da er oppholdet hans på jord over, og de månedene han har levd, har han bodd på tunet og jordet på Skjønne. Som Terje Skjønne i fjor, fikk heller ikke Knøttet noe øremerke før han skulle sendes. Det er blitt en tradisjon å la et av de lamma vi styrer mest med om våren,slippe å få merke før de må.

Bildet over er av Terje Skjønne, da hadde han ikke fått bleie enda - men det gikk veldig greit å ha bleie på ham. Riktignok fikk jeg noen skråblikk på Kiwi når jeg handla bleier - de var av det billigste slaget, for bonden mente at jeg ikke fikk utgiftsført bleiene. For å være ærlig, så prøvde jeg ikke på det, heller :)


  Her er Terje iført bleie, og vi har en liten nattakos seanse før han skal legge seg! Våren 2011.

Merovingertid 600-800 e. Kr. Yngre jernalder.

De 2 forrige historiske innleggene dreide seg om Folkevandringstida. I denne perioden var det mye støy ute i Europa, Romerriket falt og folk ble jagd på flukt på grunn av ufred mange steder. Hunneren Atilla var også på krigsstien, og han er en av figurene som opptrer i fortellinga om Gunnar i Ormegården. Dette er en skikkelse som vi finner i utskjæringer knyttet til både stabbur og kirker her i dalen, og historia er fengslende, blodig, full av både hat og kjærlighet.

Ved overgangen til Merovingertida ca år 600, ser det ut for at den samfunnsmessige utviklinga i hele landet stagnerer. Mange garder blir lagt øde, og det er sannsynligvis en pest som er årsaken til denne tilbakegangen. Den ble kalt "Den Justinianske Pesten", og ramma både folk og dyr. Det er umulig å vite om pesten ramma Numedal, men ringvirkningene av den nådde helt klart også denne dalen.

Når det gjelder funn fra Merovingertida, har Oldsakssamlinga bare 4 funn fra Nore og Uvdal. 3 av funnene er gjort her på gården, det fjerde kommer fra Frygnehagen. (et sverd og en sigd).

Det ene funnet var ei grav med sverd og en spydspiss. Vi kan vel anta at dette også var ei mannsgrav, og at han ble utstyrt med det nødtørftigste for livet etter døden. Kanskje var han kriger og fangstmann?

Bare 6 meter unna ble det funnet ei ny grav. Det var ei branngrav. Denne mannen hadde fått med seg mye mer til livet etter døden. i grava lå et tveegga sverd, spyd , øks, ljå, sigd, bissel, en hank og en skjerding til gryte.

Et slikt funn er uhyre karakteristisk for skikken med å sende med både arbeidsredskaper og dagliglivets utstyr over til den andre siden. Denne skikken ser ut til å ha starta tidligere i innlandsbygdene enn ellers i landet.  Der dukker disse gravene opp først i vikingetida. Ettersom bonden nå fikk med seg ikke bare kamputstyr, men også utstyr for jordbruksarbeid, må en se på dette som at jorddbruksarbeidet nå har høy status, og ansees som viktig.

Selv om du var aldri så rik, var du også arbeidskar på linje med de andre på gården.


 Nesten en meter langt sverd - tenk om det kunne fortalt historia si.....


Godt forberedt til livet etter døden med dette øksebladet :)

 

Det tredje funnet ble gjort i 1940. Helt øverst på jordet under ei steinrøys som ble fjernet lå det plutselig 5 pilspisser helt oppe i dagen. Disse er betegnende for at jakten på høyfjellet fortsatt i merovingertiden var et fast innslag i strevet for det daglige brød. En fangstmann var nok begravet der.

Da har jeg fortalt om merovingertidsfunnene. Vi nærmer oss vikingetida med raske skritt. Mer om det i morgen - eller en annen dag.

Måtte dere ha en aldeles fortreffelig dag i snøværet. Husk stillongs og brodder:)

Skjoldmøya Rusla!

Av og til dukker det opp uventa problemer når en skal skrive et innlegg

.Skjoldmøyer blir beskrevet i islandske sagaer, og også i den danske hisorikeren Saxos verk fra ca 1200.Der forteller han om kvinner som kledde seg i mannsklær og daglig øvde seg på å slåss."De tvang sin kvinnlige sjel til mannlig villhet. Ja de øvde seg så ivrig i kampferd at en knapt kunne tro de var riktige kvinner." 

Skjoldmøya Rusla er et typisk eksempel på det. Kildene er noe uklare når det gjelder henne, det har muligens noe med at hun er 1500 år gammel og det ble ikke skrevet så mye før i verden.. I en av bøkene jeg har søkt kunnskap, sto det at Rusla var søstera til en kar som het kong Thrond, og han var konge over Telemark og bygdene utenfor. Et annet sted sto det at Rusla holdt til i Trøndelag, og da ble jo ikke historia like god. Så - etter diverse søk i ulike kilder kom jeg fram til følgende: Rusla holdt til i Trøndelag sammen med broren sin - hun prøvde å ta makta ifra ham med hæren sin, og han måtte rømme over Dovrefjell for å komme unna denne gærne søstera si.

Ikke veit jeg hva Thrond hadde gjort mot Rusla, men det virka som om han muligens hadde erta henne kraftig opp. Hun dro etter ham  med hæren sin, og i et nytt slag i Telemark måtte hun bøte med livet. Det er ikke umulig å tenke seg at Rusla på sin vei til kysten i Telemark var innom her i dalen, hun kan ha vært innom  og slått av en prat med mannen her på garden som fikk med seg den fine ildsteinen i grava. Kanskje var hun også oppom Smådøl og fikk handla seg noen sverd til hæren sin...

Noen hevder at historiene om skjoldmøyene er en psykologisk forklaringsmodell - over et samfunn som er enhver manns skrekkvisjon - et samfunn der han ikke lenger trengs.

Det kan også være en kritikk av selvstendige kvinner som levde sitt eget liv.

En ting er helt klart - Rusla hadde jeg bedt inn på en kaffekopp og et horn mjød!

Folkevandringstida år 400-600 e. Kr.

I forrige innlegg ble det fortalt om den 4500 år gamle øksa som ble funnet . Tidsmessig i den aldeles ubegripelig store sammenhengen, så  er det umulig å vite hva som har forgått utenfor kjøkkenvinduet  vårt den gangen og de 3000 neste årene fram i historia. Ingenting er funnet, og historien er ikke akkurat nedskrevet på det tidspunktet.

Men - om vi nå starter på returen fra fortida og gjør det fort og i store sprang- så er vi plutselig i år 0.

Da tar vi et kjempesprang på 400 år framover i tida og havner i den såkalte Folkevandringstida. Den blir tidfesta til tida etter at Romerriket brøt sammen, og den varte i ca 200 år.

På denne tida var jernet kjent, og vi veit nå at i Smådøl var det da en stor utvinningsplass for jern. For hver kilo jern som ble produsert, ble det skilt ut 3 kilo slagg.Ut fra dette forholdstallet, er det regnet ut at slagget tilsvarer 6-8 tonn jern! Det er nok til 6-8000 sverd.

I bygda har vi 2 nesten like funn fra denne tida. Fra Ljotegard i Uvdal og her fra Skjønne. Det er nok mannsgraver som er funnet, og de er på en måte de første enkeltpersonene som trer fram i historia for Nore og Uvdal. Vi kjenner verken navn eller ansikt, men vi kan se hva de har fått med seg i graven.

Grava her på Skjønne ble funnet ute på jordet, der det er høyest - "skriuvollen".

Folkevandringstidsmannen fikk med seg 2 spyd, flere kniver, ei saks, et skjold, ei spenne, et bryne, en ildstein, noen skrinhanker og jernbeslag. Sverdet mangler - det var ikke vanlig i germanske graver, men etterhvert kom sverdet til - de fulgte de romerske tradisjoner.

Det er nok grunn til å tro at disse to karene ikke innehadde noen "høvdingstatus" ei heller at de dro på krigsstien. Våpna antar en var til lokalt bruk, det oppsto sikkert da som nå uenighet om grenser, utnytting av jord og andre ressurser. Da var det bruk for personlig autoritet og fysisk styrke for å sette grense for sitt terriotorium. Det er nok slik vi bør se på disse karene fra Ljotegard og Skjønne - som jernalderbønder og som overhode for ætten sin.

Bøndene i Nore var nok ikke skrivekynige i folkevandringstida, selv om runealfabetet kom til Norge allerede i det 3. århundre. Vi kjenner også veldig lite til hvordan Numedal ble styrt på denne tida, men et sagn knytta til det 5. århundre kan være interessant å nevne.

I det 5. århundre skal kong Thrond ha vært konge over Telemark med bygdene utenfor - vi regner med at Numedal ble regna med til bygdene utenfor. Kong Thrond hadde ei søster - sjoldmøyen Rusla, som prøvde å ta styret fra ham. Rusla har jeg tenkt å drodle rundt i morgen.

 

Dette er 2 av tingene som ble funnet i grava til denne karen. Ildstein, og skjoldbule.

 

 

 

 

En helt (u)vanlig søndag!

 

 

Jeg har vært våken i natt. Vakt på konfirmantleir er neimen ingen spøk når en er godt voksen,men nå har jeg gjort min plikt. Har alltid  jobba når disse leirene har vært tidligere for jentene, og siden jeg ikke er spesielt troende for å si det mildt, regna jeg med at jeg gjorde minst ugang natterstid. De unge håpefulle slutta med sine forsøk på å rømme romma ved 2.30 tiden, så etter det slumra vi en halvannentimes tid hver, vi to mammanattevaktene.

Dalen var full av tåkedotter på vei hjemover, rød himmel i det fjerne og et par biler som tenkte å spare på bensinen ved å henge seg  -nesten- opp på tilhengerfestet på opelen. Vel hjemme var stausen i heimen - vasslaus! 130 ulldotter og bestemor i eldhuset trenger vann i tillegg til oss.

Bonden telefonerte i øst og vest, vi har felles vann med den gamle skolen og der var låsen byttet om så vi ikke kom inn - som regel er det en sikring som slår seg av og gjør oss vannløse. Etter en times tid dukka en stakkars rolling opp som ikke hadde fått hele skjønnhetssøvnen sin, men det hjalp ingenting - telefon til firma som hadde jobba med strømmen på fredag - han som hadde vært der var ikke å få tak i, men en annen kom. Dette var en helt oppegående kar som ikke hadde tatt helg selv om det var søndag i motsetning til han som hadde vært der på fredag og tydeligvis da allerede tatt helg! Så halleluja! Vann i alle kraner - og alle fornøyde sånn midt utpå dagen.

Så venter vi på godsetkampen hele gjengen!!

 

Å begynne med begynnelsen......Det første kunstverket fra Nore og Uvdal

En aldri så liten tidsreise skal vi legge ut på i dag.

Om vi reiser noen århundrer og årtusen tilbake i tid, så vil vi på et eller annet punkt komme fram til den tida Numedal var øde og tom....

Hvis vi eter oss bakover med 500 års skritt, så går det ganske fort, men det er viktig å kjenne på hvor langt vi skal tilbake.

Vi starter her og nå. Så drar vi til år 1500, da er Middelalderen straks over, og Reformasjonen er like rundt hjørnet.

I år 1000 er vi i Vikingetida. I år 500 er vi i Eldre Jernalder. I år 0 befinner vi oss i Romersk Jernalder, i år 500 f. Kr er vi i Førromersk Jernalder, i år 1000 f. Kr er vi i Bronsealderen, der er vi fortsatt i år 1500 f. kr.

I år 2000 f. kr er vi i Yngre Steinalder og i år 2500 f. Kr er vi fortsatt i Yngre  Steinalder.

Vi veit at Numedal har vært befolka siden Steinalderen, og en antar at bosetningen har fulgt 2 hovedlinjer.  Nedenfra starta vandringa fra kysten opp over Lågendalen,først til Hedrum, så oppover Lardal og Sandsvær og videre opp til Flesberg. Fra den andre sida kom folk over vidda og/eller Telemark og befolka Uvdal og Nore. Steinalderfunna er mange flere i vår kommune enn i Rollag og Flesberg.  Derfor kan det tyde på at disse to kommunene ble befolka sist.

I år 2500 f. Kr - eller for 4500 år siden dro et folk på vandring - de hadde med seg en helt spesiell type økser, og i Nore ble det funnet 3 økser som kalles stridsøkser etter dette folket. De var med andre ord de første innvandrerne vi kjenner til som kom til Numedal!  Innvandring er mao. ikke et nytt begrep - det er 4500 år gammalt....

Sitat fra Bygdehistorie for Nore og Uvdal: " Stridsøksa fra Skjønne, som er dansk av såkalla jydsk type, er elles eit uvanleg vakkert stykke handverk, eigentleg det første kunstverket vi veit om frå Nore og Uvdal."



Navnet er misvisende - det er egentlig ikke ei stridsøks i følge arkeologene, de trur disse øksene ble brukt som gravgaver eller maktsymbol. Og jeg synes det er stas, - kikke ut av kjøkkenvinduet mitt og vite at 20 meter fra husveggen ble denne 4500 år gamle øksa funnet for litt over 100 år siden. "Det første kunstverket fra Nore og Uvdal".

 

Her er de 2-beinte som bor i Det Hvite Hus.



Et lite snapshot av familien - tatt rett før Dagsreyven!

Prøve og feile!

 

 

Velkommen hit. Dette kan jo bli en utfordring som jeg ikke helt er i stand til å takle uten mye plunder og heft. Men - jeg har fått meg slik en ny data som gjør som jeg vil, og det ville vært morsomt å få til dette helt på egenhånd. Da kan jeg slå meg på brystet i forhold til den oppvoksende slekt som gir seg helt over hvor dum en er når det gjelder dagens måter å kommunisere på. Denne bloggen vil nok derfor aldri bli et fyrtårn i forhold til design, men jeg håper at det som jeg deler vil være av interesse og kanskje litt til glede.

Jeg tenker meg å ha 2-3 fokus. Det første vil være gårdshistorien og slekta fra Skjønne. Det andre dagliglivet hjemme hos oss - har ikke tenkt å utlevere noen, men med 5 katter, 1 hund, 1 mann, 3 unger, bestemor i eldhuset og en drøss med sauer er hverdagen egentlig full av morsomme episoder, bare en er i humør til å se det. Det blir nok kanskje også noen tanker om kommunen vår og hva som er utfordringene våre  i 2012.

Bilder burde jeg ha, men nytt kamera må anskaffes, det gamle har reist til kamerahimmelen etter et ublidt møte med et eller annet hardt, tenker jeg. Så inntil videre blir det nok en ganske bokstavfylt blogg.

Da skriver jeg ikke mer før jeg har prøvd å lagre dette inne på siden min. Bortkasta tid om hele innlegget forsvinner ut i verdensrommet uten å feste seg på en tråd. So long!

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013
hits