S var det over - bde lamming og konfirmasjon.

Plutselig er jeg tilbake i verden!

Siden 20. april har min verden dreid seg om lamming og konfirmasjonsforberedelser.

N er begge deler over, og jeg har ikke vrt s flink til dele rets store og sm utfordringer i fjset, dessverre. Heldigvis har jeg hatt en slektning p besk - Sissel Jareid, og hun har tatt bilder og fotografert, s i etterkant legger jeg ut litt fra den siste mneden p Skjnne.

Vi har 130 levende lam, alle syene har overlevd og ingen spener er tette. Veterinr har vi hatt mange ganger, jurbetennelser, brbetennelse, keisersnitt og litt smsjuke lam, men alt i alt - en grei lamming.

Konfirmasjonsdagen til Sebjrn blei veldig fin . www.utvei.blogg.no - bilder der.

Her kommer noen f bilder fra Emma stuelams dager inne. Hun er n ute sammen med de andre koppelamma. 11 stykker totalt. Hun blir mer og mer sau for hver dag som gr, men hun tror fortsatt at hun er mest katt, trur vi.......



Dette er tatt ca 22- 23. april. Hun veide da 1472 g.Det er en halvlitersflaske som str ved siden av henne.



Her er det litt rumpevasking - m til for et ekte stuelam. Dette er tatt ca 10. mai. 13.mai veide hun 5500 g. Egentlig nesten ikke til tro....



Her nrmer Emma seg 5 kilo - 3,6 kilo mer enn utgangspunktet :)



Matmor og Emma hakkihl.



Fr god hjelp p kjkkenet....



Rabbagast ser ut av stuevinduet.....

Klikk p denne lenken - Emma Stuelam.

1.mai!!

S har roen senket seg over "det hvite hus". Sigrid er reist tilbake til Oslo, Silje, Sebjrn og bonden har kya, og jeg gjr meg klar for enda noen timer fr jeg skal ha et stevnemte med
puta.

I skrivende stund sitter jeg p kjkkenet med "Emma" liggende ved siden av meg. P bildet ser dere Emma og bonden ta seg en liten siesta her om dagen.

Kattene er selvflgelig rundt her, og i gangen ligger Odin og passer p.

Tenkte bare det kunne vre morsomt se hva vekta stoppa p , frste gangen vi veide "Emma". Hun var jo bare "skinn og bein", men livsviljen var stor!! Hun ble kontrollveid her om dagen, og hun har klart det kunststykket legge p seg snaut 100g/dag!! Dagen hennes bestr av mat, kos og svn - egentlig akkurat slik det burde vre - tenker hun nok. Bleien er Libero 2-4 kilo, det minste en fr tak i. Klipper hull til halen, og vips!! Ellers praktiserer vi selvregulering - akkurat som vi gjorde med de tre S-ene. Man endrer jo ikke p en suksess ;). Her er det litt mat p kjkkenet - som dere ser, har hun rydda litt med feiekosten frst.


Dette lammet, nr - 39, var dden nr! Mammaen hans skulle ha 3. Vi var i fjset nr fdselen starta, ingenting s spesielt ut, men da hun trykte ut det frste lammet, s jeg at det var ddt,- nakken var knekt. Lam nr 2 ble henta kjapt ut -det var ok, men nr 3 (39) kom ut med kramper - tegn p oksygenmangel! Den pusta ikke, og hjerteaksjonen var drlig. Men - jobber en med redde liv, s er folk og dyr et fett. Hjerte/lungeredning i flere minutter fr hjerteaksjon og pust kom igang. S varmelampe og dyrlege SETH ... og abrakadabra.... et sprell levende lam!! Det er ute p jordet n. Helt fantastisk!!




Her er plastmammaen til kopplamma, de fr ikke "Emma-service", men ser ut til trives godt. Et voldsomt styr vaske slanger og smukker og holk, men da holder den et helt dgn - det er veldig arbeidsbesparende. I skrivende stund har vi 9 kopplam - de fleste nr 3 i trillingkull.

De har ftt ny residens i dag - vi har flotta oss, og tatt en hel binge til de sm - m jo ha plass til lee seg, m vite.



Denne gjengen her er kommet ut n. I skrivende stund har 25 syer med lam kommet ut av fjset, og gr p nedsiden av huset. Et par av lammene som er kommet ut, kan hende blir kopplam etterhvert. De fikk en "nighcup" nr mrket kom, og s fr vi se om de er veldig sultne ved daggry. Mammaene deres er ikke noen meierier, akkurat.

Ellers har vi jo hatt besk av dyrlegene flere ganger allerede. Jurbetennelser, brbetennelse, et lam med mange ting p en gang----. I dag er alle syer i matlag, og lille lam 30002 har sttt p egne bein - det har den ikke klart p mange dager, s vi yner hp.

Vel dette var en liten oppdatering. N skal jeg rydde litt i kken fr 1-runden og 3- rundenskal tas. Det var rolig i fjset i kveld, s jeg satser p ei rolig natt. De 2 foregende nettene har det vrt lamming, og da blir det lite svn.

80 lam har ftt remerke, da er det bare vente p de siste 50......

Sov godt dere som kan, s kan dere misunne oss aldri s lite, vi som opplever livets mirakel gang p gang i disse dagene.






Lamming.

Ei ny natt er over i saufjset. Ingen nye verdensborgere i natt, men det har gtt unna i svingene og mange nye klauver har stifta bekjentskap med strekkmetallet.

N har vi ftt ca 45 lam (litt usikker,vi har ikke merka alle enda - og s er jeg usikker p om lille-lammet i bikkjeburet teller for et helt lam ;), vi har hatt drama og stor morsglede.

Det er umulig ta det kronologisk - det ville bli kjedelig lese, men noen opplevelser vil jeg dele med dere som er dyreglade, og har lyst til flge med livet i fjset.

Vi har 2 store utfordringer (merk at ordet problemer er ute av mitt vokabular - det har jeg lrt av arbeidsgiverenmin VV), den frste er at vren er s sein at vi ikke fr sauene ut etter at de har lammet, vi fr for mange sau p for liten plass.(Sammenlign det med VV - og korridorpasienter).Det store problemet er spiseplasser - vel - da har vi iverksatt ulike tiltak - for det frste har vi 7 spiseplasser i la - der har vi plassert bukken som skal vre med til Skarvestullen og,6 voksne damer som skal ha lam seint i lamminga (jfr. parringslista til bonden). Det hjalp en periode, men nr 40 lam kom p 2 dager ble besauingstettheten svrt ptrengende, srlig i det nedre fjset. Vi har 2 fjs -med le imellom. I det vre fjset er det bare de yngste sauene - alts de som var lam i fjor som har oppholdt seg i vinter. Det er ofte litt mobbing av mindre syer blant de store, og for slippe det, har vi forskt gi dem vinteren sammen med likesinna. Neste gode lsning kom bonden p (nesten litt misunnelig - den var enkel og grei) - vi tar ut 2- lamsmdrene p morgenen, og lar dem g ute og spise rundball! De gr ute rett foran fjset s transporten tilbake til fden er meget kort dersom komplikasjoner inntreffer, og ambulansetettheten (les bonden, undertegnede og bestemor Anna) er virkelig til leve med.

Det har fungert s bra!! N blir de voksne slusa opp i det vre fjset p dgnets mrke timer, der har de egen binge s ingen smsyer blir mobba, og s er det ut igjen p tidlig morgen.

En av bondens "gjenglemte" syer lamma ute helt av seg selv, jeg sto inne i fjset da bonden kom inn med mor og 2 dtre. Sya som er 2 r for gammel har igjen sltt til - 2 kjempefine lam, ingen komplikasjoner under fdselen, flott jur og fine pupper (fortsatt!!), og lrer sine lam kunsten die p null komma blank. M bare inrmme at det ble 1-0 til bonden der.

Den andre utfordringener lre bitte sm trillinger drikke av plastmamma........ Det viser seg at syer med 3 eller flere lam ikke fr s store lam hjem fra beite, og mange blir plaget med jurbetennelse. Derfor har vi blitt enige om ta fra lam nr 3, og la den bli kopplam. Mammahjertet mitt har hatt det s vondt nr jeg har tenkt p fjerne et lam fra sya, men heldigvis har det gtt mye bedre enn jeg frykta. I skrivende stund har vi 6 lam der, samt lille-lammet inne som er alt for lite til komme opp i den bingen. Det gikk et par dager fr de skjnte hvordan de skulle te seg i forhold til forautomaten, men da s det plutselig ut for at de lrte av hverandre, s p et blunk hadde alle 6 teknikken inne.

Lille-lammet er et kapittel for seg. Hun har en kjempestor bror, mtte hale og dra for f han ut. S - etter noen minutter s jeg noe som s ut som en hale --- nei det var et bakbein!! Idet jeg tok tak i det beinet, var jeg sikker p at det var et ddt lam som hadde ligget inne i mora lenge. Men - neida - ned p gulvet falt et bittelite lam. Og det var ihvertfall ikke ddt!! Volum i stemma som disse smjentene i "America`s got talent". I bingen ved siden av satte ei 3-barnsmor igang fde, det var nesten midnatt, og bonden kom oppi for avlse s jeg skulle f meg litt mat.

Da jeg kom tilbake etter ha inntatt kjpepizza (skjnner at her er det ikke akkurat 5 om dagen for tida), hadde lillelammet ftt en stesster, og trebarnssya var 2 barnsmor - og lillelammet satt p armen til bonden. Skulle dette lille krypet overleve,mtte vi ta det med inn, s det gjorde vi...

Mer flger nr jeg fr tid...

25. april Markusmesse.

Den store gangdagen.



Merke: Aks (ker) med vei rundt, pil og bue, fjrpenn.

I katolsk tid gikk prest og almue med kors og brennende lys rundt kirke og kirkegrd. Denne skikken kan spores tilbake til hedensk tid da vre forfedre frte gudebildene sine rundt p krene. De holdt helg nr sommerhalvret tok til.

De hadde fest og ofret til gudene, slik at de skulle gi kongen seier p leidangsferdene. Denne ofringen kaltes sigersblt. De trodde at p denne tida hadde sene vunnet over risen Tjalle som var vinterens onde nd.

Denne ofringen tok kirken tak i (akkurat som de la Jesu fdsel til vinterblotet!), og gjorde den til den store gangdagen. Den skulle rense ut alt drlig vr og velsigne jorda som skulle bre fram rets avling.

I Nordens primstavforklaring str det:

"Da har de gamle norske Kvinder fodret deres Mnd med Pandemat og Rrg."

I katolsk tid ble denne dagen da tilegnet evangelisten Markus - og kalt for Markusmesse.

Da hadde de som innfrte kristendommen rappa vinterblotet og gjort den om til julaften, og s tok de sigersbltet og gjorde det om til Markusmesse.....

Ja,ja - intet er nytt under solen , nye regimer tar gammelt tankegods og gjr det om til noe som passer i deres eget "verdensbilde." Nesten litt Nord-Korea i miniatyr, spr du meg....

Outfit 2 - Den grnne dressen!!



Den grnne dressen er et postordrekjp - Sportsman - og merket er James Olivier - ligner veldig p den bermte kokken, men han var nok ikkekommet seg ut p kjkkenet,fr den grnne dressen kom hjem til oss.

Barn nr. 3 skulle komme - vi var p ultrayd 1. april,1998 og s ei stor jente der. Ungen lurte oss - Sara ble til Sebjrn 31. august samme ret.

P den tida, kunne jeg bre alle tre barna samtidig. Sigrid hang p ryggen, og de 2 yngste satt p hver sin arm.

Prv det n: lille meg p 165,5 (den halve centimeteren er viktig), Sigrid p 176 cm (!det er helt feil iflge henne selv, 178, mulig 177 p en drlig! dag), Silje p 169 cm ogSebjrn godt over 180 cm og stadig p vei mot nye hyder...

S det eneste som er relativt likt, det er meg og den grnne dressen.

Den grnne dressen er som den andre (rosa outfiten!! )full av levd liv, smhull, malingsflekker og smslitte svikker. Nr jeg ser p bildet Sigrid har tatt av meg og dressen, s ser jeg at jeg egentlig begynner se litt smslitt ut jeg, ogs. Hret er ikke lenger s rdt - det har ftt en brun farge med ra - og( himmelen forby!!!) noen stive hvite hr her og der i parykken.

Vi er rett og slett blitt litt falma,begge to!

Men vi holder motet oppe, bde dressen og jeg. Her er et flott!!bilde av meg og dressen,med knekk i hofta og innsugde kinn - er jo rosablogger i dag m vite!!

Ber ogs om et yeblikks oppmerksomhet nr det gjelder fottyet - de sto plutselig forlatt p trappa for mange r siden - ingen husket hvem det var sine, og ingen har spurt etter dem. Derfor er de innlemmet i familien, og brukes av oss to med minst beinlengde. I motsetning til billigstvler som ikke tler fostervann mer enn 2 uker fr de sprekker opp, er Viking et godt valg - holder r etter r!

Da er min ra som rosablogger over - n venter noen uker med mye jobbing, konfirmasjon og saulamming er en heftig kombinasjon.

Dere som slipper enten det ene (konfirmasjon)eller det andre(saulamming) fr nyte dagene som kommer n! God vr!!



16. april. Magnusmesse

Denne dagen er viet Magnus jarl fra Orknyene, sveket og drept av fetteren sini r 1115 og kanonisert i 1135.

St. Magnuskatedralen i Kirkwall ble bygd til re for ham.

I norsk folketradisjon ble denne dagen kalt tredje-dag- sommer, og primstavmerket var en pil, ks eller et halvt kors, tolket som en hakke.

Man skulle ofre av grden denne dagen for f et godt r. Det var fra denne dagen en kunne begynne p vronna.

16. April, Magnusmesse, primstav grev , (Tredje dag sommar) Merkedag for vret: Snnavind varsler vrflom.

Gamle skikker og overtro: Vestavind varsla godt fiske etter sild i fjordene.

Primstavens sommerside! 14. april. Symbol: Et tre i lauvsprett.

Tiburtus og Valerianus`dag, sommernatt eller sommerdag.


I dag er det frste symbol p primstavens sommerside. Det viser et tre i lauvsprett.

I riktig gamle dager - s var denne dagen viktig. Det var en dag hvor ingen jobbet, og ingen hjul mtte svive rundt. Det kunne nemlig fre til at buskapen ikke klarte beite skikkelig nr de kom ut p beite, da ville de bare g rundt og rundt.

Maten som ble servert denne dagen ble kalt sommergraut, og om vannet frs 14. april,, kunne en vente seg ur.

Snr det i dag?

Noen steder i landet vrt er det fortsatt ganske kaldt, og spesielt i nord kan det komme bde sn og sludd.

Og dersom det snr der du er denne dagen, vil det iflge primstaven komme sn sju ganger til fr vren.

I innlandet kan man dessuten regne med at det vil ligge like mye sn p jordene i midten av mai, som det ligger p hustakene denne dagen.

Et gammelt ordtak sier at ?s tett som snen falt denne dagen, skulle fluer og klegg fly i sommervarmen?.

Vel - det gjenstr se hvordan sommeren blir, det er definitivt ikke en tidlig vr s langt her oppe i "Oladalen".

Nytt primstavtegn om 2 dager.


"Dagens outfit"

De fleste blogger med respekt for seg selv har jo dagens outfit. Det blir ikke vanlig her, men jeg har faktisk noen antrekk jeg har tenkt vise - ikke fordi de er spesielt vakre!, men fordi de faktisk har en historie fortelle - om livet vrt.


Denne dressen fikk jeg av bonden i 1991. Bildet er tatt p bryllusdagen vr17. mars 1992.

Ingen av oss hadde noe nske om tromme sammen "en masse gamle tanter" og derfor gifta vi oss p en tirsdag, og hadde bare forlovere med oss. Frst en tur til tinghuset i Drammen, deretter Frognersetra for spise - (da smakte maten godt der )- s hjem, ut av kjolen og inn i dressen.

Denne dressen har fulgt meg gjennom alle r - har knapt hatt mammaklr, men denne var kjekk ha nr magen vokste. S en kan vel si at alle de tre S-ene har vokst opp inni den.

Daproduksjonen av barn var unnagjort, ble den fortsatt med overalt - den har ftt malingsflekker, og den begynner g opp i smmene. De siste 2 rene er den blittdegradert til fjsklr, men den er s god ta p under lamminga. Ingenting strammer, og vi kjenner hverandre godt, dressen og jeg. Tenk vi har gtt som hnd i hanske i over 20 r.

Det som er morsom se, er at den n nesten har rets farger! Kanskje jeg skal oppgradere den et hakk og ta meg en tur p butikken med den til sommeren? Det har den vel nesten fortjent.

Sigrid (20 r i r) har da tatt rets bilder av meg og dressen.

Skoene har ogs en historie, selvflgelig. Sebjrn - yngstemann i familien har vokst ut av dem. Veldig gode sko - s jeg har brukt dem i et par vintre n. Ikke damesko, men de holder meg varm p beina.

Tenker p at det ville neimen ikke vrt mange kjpesenter i drift om alle hadde samme handlefrekvens som oss. Bra eller drlig - tja si det....




25. mars. Siste symbol p primstavens vinterside. Marias bebudelse.

I dag er det 25 mars, og primstaven jeg fant p Nordstua viste meg et symbol med et stort tre med sn p. Dette er symbolet p "Marimesse om vren".

Om vi regner 9 mneder fram fra i dag, s er vi p 1. juledag. 25 marsskal vre dagen da erkeengelen Gabriel fortalte Maria at hun var fruktsommelig. Snakk om vre forut for sin tid - ikke engang i dag kan vi finne tester som er s akkurat. Vi m vel regne med at denne dagen er blitt datert i ettertid....For ikke nevne at det er ulike teorier om nr Jesus egentligble fdt - forslagene varierer fra september til april - blir ikke s mye igjen av Marias bebudelse den 25. mars da, gitt. Og s kan vi jo virkelig diskutere om Jesus egentlig ble fdt...som et levende individ.

Ellers kan det vre artig ta med seg en annen tanke rundt 25 mars : "S lenge bekkene surrer fr Marimesse om vren - s lenge skal de tie etter.". Vrtegn i mars spdde ille.

25. mars var ogs flyttedag for tjenestefolk.

Neste primstavtegn blir 14. april!

Bondens pensjonistsyeliga!

Ja, spenningen var stor i gr med tanke p hvor mange "utdaterte" syer jeg ville finne i fjset.

I mitt stille sinn s jeg for meg en 3-4, men det ble nok et par til er jeg redd.

Nr 5006 som hadde de flotteste lammene i fjor er bendet, det samme med nr. 5062, ei "stramsin" sye som forsatt er flott i kroppen og har et fint jur - viktig for sauedamer ha fine jur - ikke snne silikontypejur - de skal vre faste og med fine spener. Helst ikke for store for dasubber de ned i vegetasjonen p sommeren og kan lett ta skade.

Nr 5006 holdt forresten p f et kort syeliv - hun kom nemlig ned Borgebakkene med sine 2 lam det frste ret hun var mor i 2006. Bonden ville slakte henne fordi hun tok p hjemvei, jeg overtalte ham ved si at vi var for trege til hente henne. Stort sett hele beitesesongen holder hun til i hyttefeltet, og kanskje det er alt det gode brdet hun fr som gjr at hun holder seg s godt. I hvertfall seralt bra ut s langt, og seniordamene er scanna til 2 lam hver seg.

2006 rgangen - som ogs skulle ha blitt freplse hsten 2012, skilter med 4 "overlevende". Lillian nr 6002 var egentlig selvskreven for et r til, hun er kalt opp etter ei god venninne, og de har det til felles at de er fantastiske mdre!! Lillian har ikke hatt mange lam 1- 2 i ret, men de er blitt fantastisk flotte, og vi har beholdt alle syelammene etter henne - s hun har hele slekta si i fjset, dtre og barnebarn. Lillian drar heller ikke langt - hun har basen sin p Steinset, og s gr hun veien bort mot kteren. Som regel ser vi henne rundt hytta til Gunnarsrud, og nr hsten kommer, stiller hun seg opp midt i veien nr hun ser Patrolen med henger. Hun er som regel klar for hjemreise da.

Nr 6044 har aldri de strste lamma, men det de manger i strrelse, tar de igjen i futt!! De er hyt og lavt i fjset og lper raskest nr de kommer ut. Ellers har 6071 og 6073 ogs unsloppet slakteradaren. De har klart seg opp gjennom rene med mange lam,og jurene i god behold. I tillegg holder de seg inne i fjellet, og det er viktig. Alle 4 syene venter 2 lam hver.

Da er rapporten fullfrt, og jeg begynner glede meg til lamminga - slitsomt, men det hilse nytt liv velkommen er stort!!
Dette er nr 00131 i fjor hst. Om hun lever og har helsa vil jeg tru hun vil komme inn i pensjonistligaen om noen r. Det er ikke alle syer som har slikt nringsvett og er s lite redde :)

Scanninga er unnagjort - "and the results are"...

God kveld folkens. Her sitter jeg i one-piecen, et passende antrekk for ei dame p 50 og noe, Erna-Verna har parkert seg p fanget, ogvi veit akkurat (nesten) hvor mange lamvi m taoss av til vren. Scanningmannen har vrt her - ja vrt her og vrt her. Han gikk vr gamle veterinr en hy gang, han var nesten ute av fjset fr han kom inn, og i mellomtida ble 80 syer scanna.

N er sauedamene fordelt i fjs og binger etter antall lam i magen. De har hatt nesten et dgn uten mat, og vi har fora dem godt p seinkvelden. Bukken som alltid er igjen p Skjnne fordi vi trur han kan vre med redusere gaupetapet i sen, ble aldeles desperat under denne seansen. Han ble skilt fra jentene sine - vanligvis er han i binge med dem, men med den farten scanningmannen hadde kunne vi risikert at han hadde scanna bukken ogs, og hvilket hannkjnn vil ha en ultralydsonde plassert i det eneste hullet de har der bak?

I alle fall skjnte han ikke sitt eget beste, og har s og si raserte bingen han ble plassert i men da han kom tilbake til jenten sine, var han den snille bukken vi kjenner.

Vi har scanna 80 jenter, 8 skal ikke ha lam. 5 er ungjenter som fr sjanse til neste r, 2 stykker hadde heller ikke lam i fjor s de sender vi til slakt, ei sye hadde 2 lam i fjor ingen i r - hun fr en sjanse til. S fant vi ei sye med drlig jur som vi ikke har sett fr - vi sender henne ogs - bonden og jeg er enige om at vi har nok trbbel som vi ikke veit som, s vi trenger ikke lage trbbel.

S da ser det ut for at vi faktisk "bare" fr 71 syer som skal lamme.

142 lam venter vi, og ei 4-barnsmamma - hun ser allerede stor ut!!

Hper bli flink til ta bilder i r - da blir det morsommere flge med!

Mus i Nordstua og leiteaksjon etter Rabbagast!

Litt av hvert kan skje i og med et hus fra 1850....

Vi har denne gamle "Nordstua" vr, som er original fra 1850, det sier seg selv at den nok ikke er helt tett, og uvelkomne gjester dukker av og til opp. For ei ukes tid siden hadde vi skikkelig party i veggen til soverommet vrt, og vi skjnte at nye leieboere var flytta inn.

I Nordstua pleier jeg oppbevare litt ekstra trrvarer, flatbrd, bikkjemat, kattemat osv, og sjekka dette. Rundt flatbrdesken var det massevis av "smlakris", og et digert hull var gnagd i esken. Vi skjnte plutselig hvorfor Rabbagast og Erna-Verna hadde hatt s lyst til g inn der....

Aksjon "gjr Nordstua musefri"! Inn med musefelle med jarlsbergost. Vente i spenning til neste dag - laang nese - ost borte - ingen mus! Ny te - denne gang ekte dansk salami, og den satt s hardt i fella at mus nr 1 ble tatt. Skikkelig feit ei. I lpet av 2 korte dager har bonden fanga mus nr 2,3 og 4! Grss og gru!!!!

N er museskremmer plugga inn i stpselet, og s fr vi hpe at alle ubudne gjester forlater lokalet.

I dag forsvant Rabbagast! Disse smpusene er ikke glad i vre ute, og tar seg en liten plikttur ut p verandaen, s ca 5 minutter fr de vil inn igjen. Men i dag var det anderledes - Rabbagast stakk ut fr kl 8, og var ikke finne noe sted. Etterhvert som tida gikk ble hele huset underskt , inn p alle rom - ropte - null respons - tilslutt ble bde frysere og fryseskap pna - ingen pus. Ut og rope - ingen pus. Men s kom Silje hjem kl. 1600, hun ropte en eneste gang, og s - som nden ut av flasken sto han p verandaen, glad og fornyd. N er han veldig sliten, og ligger i skuvsenga sammen med idolet sitt, Zetor.

I dag er det 3 r siden vi beskte Oldsaksamlingen.

Jeg har i et tidligere innlegg nevnt Oldsaksamlingen, og de ugjennomtrengelige murene magasinet hadde murt opp rundt oldtidfunnene.

Fra vi flyttet oppover i 1997, og jeg begynte gjre meg kjent med funnene og omfanget av dem, hadde jeg lyst til se funnene med egne yne. Jeg visste at noen av tingen var utstilt i den permantente utstillingen, men hadde et nske om f se alt nr vi tok turen inn til storbyen

Jeg tok derfor en telefon til Oldsaksamlinga i Oslo, og ble etterhvert satt over til magasinforvalteren. Jeg husker ikke navnet hennes, men hun var svrt lite interessert i f besk i magasinet "sitt". Det fikk holde at jeg s p de 5-6 tingene som sto i utstillingen. Jeg forskte meg igjen og igjen - snn ca en gang i ret.

Etterhvert tror jeg hun husket meg fra r til r, og et r fikk jeg tilsendt en fullstendig oversikt over funnene, beskrivelse av dem og hvor omtrent p jordet de var funnet. Halleluja!

Etter noen nye r fikk jeg ogs tilsendt korrespondansen mellom kjpmannen som hadde kjpt funnene p grden og Oldsaksamlinga, men jeg var ikke nsket p besk - ellers takk.

Den som har gitt seg har tapt - og for3 r siden tok jeg igjen kontakt- og undre over alle undre... Ny magasinforvalter.! Send meg en e-post sa hun, og kom med en begrunnelse. Det var ikke veldig vanskelig begrunne nsket om se tingene som har ligget ijorda p min egen grd, og som dermed er knytta tll min og resten av slektas historie.

Svaret kom raskt: "Velkommen skal dere vre."

I rein gledesrus ringte jeg rundt til de i slekta som jeg veit er like hekta p historie som meg, og til slutt var vi 13 stykker som troppa opp utenfor dra i magasinet i Oldsakssamlinga.

Det var 13. november 2009, pappas 80 rs dag. Det var en fin mte minnes han og alle de andre i slekta p. Vi s funnene fra folkevandrings- merovinger- og vikingetid. 29 ulike funn. Den flotte 4500 r gamle steinksa kunne de ikke finne igjen......!Jeg hper og tror de har funnet den igjen n - og jeg har et hp om komme inn for se ogs den.

Bilder kommer seinere ....

I mitt neste liv vil jeg bli katt!

En perfekt mte bruke en gr novemberlrdag p! Zetor, feite Fredrik, Rabbagast og Erna-Verna i total avslapning i skuvsenga i stua.

Denne senga fikk vi tak i fr vi flytta hjem igjen i 1997. Mamma kjpte den av Karin Svalstuen, og bestilte Reidar Strm til male den i noe hun s for seg som sennepsfarge.

Et eller annet sted p veien gikk det galt, og da mamma kom hjem var senga malt relativt knallrd med grnne "kuler". Farga skjemmer ingen - og dette er nok det mblet i huset som blir mest brukt. Den tjente en periode som seng for Sigrid og Silje, s hadde den en kort periode i gangen fr den kom inn i varmen i stua. Kattene elsker den, og nr Sigrid og KH kommer i helgene er den ofte nrmest overbefolket/bekattet.

Artig med ting som har en historie...

Helhetlig lringsmilj.

Det siste halvret har mange foreldre vrt engasjert i en bestilling fra kommunestyret i Nore og Uvdal. Bakgrunnen var en sak som dukka opp i fjor i forbindelse med evt. nedleggelse av noen av vre 4 skoler. De ulike vurderinger som da ble gjort, var nok ikke srlig forankra ute blant folk flest, og derfor ble dette arbeidet satt igang. Tanken var at foreldre fra alle skoler skulle involveres, og ut fra dette faktisk f mer kunnskaper om hvordan det str til med skolene og lringsmiljet her i kommunen.

5 grupper har vrt i aktivtet, disse har besttt av foreldre, politikere og administrasjon. Arbeidet er n ferdig. Jeg regner med at det blir lagt ut p kommunenes nettsider. Ta dere tid til lese det. Sjekk kommunebarometeret. Vi ligger ikke bra an! Vi vil vel ikke fortsette slik?

Det trengs et krafttak i alle leire - fra politikere som br vre klare i sin bestilling -via kommunens skoleadministrasjon- til rektorene - til den enkelte lrer - til foreldrene og til slutt motivering av elevene!

Rom ble ikke bygd p en dag. Vi har et langt og vanskelig prosjekt foran oss, men vi m ihverfall ikke miste trua p at det kan g. Sogn og Fjordane har en befolkningsstruktur p lik linje med oss. De har fantastisk gode resultater (i den grad en kan kalle norsk skole god), og de har gjennom r jobba systematisk og mlretta for hyne kvaliteten i skolen. Vi m prve gjre noe lignende.

Som 3barnsmor, med yngstemann i 9. klasse,har jeg en del sterke meninger i denne saken, og alle er sikkert ikke like saklige,er jeg redd. Her ute p veven skal jeg forske vre s tannlaus jeg bare klarer, men allikevel prve peke p en del momenter jeg helt klart ser ikke er bra i dag.

Frst og fremst m jeg si at de aller fleste lrerne mine unger har hatt, har gjort en bra jobb, og noen har vrt aldeles fenomenale. Ungene har kommet hjem, med det meste av lekser gjort p skolen, og muligheter for ha en grei kveld i heimen uten alt for mye lekser.

P barnetrinnet, fikk vi nesten alltid halvrsplaner i alle fag, slik at vi kunne flge progresjonen i undervisningen. Det var enkelte lrere som ikke produserte disse dokumentene, og selv etter flere foresprsler dukket aldri disse opp. Jeg savner her en felles forstelse blant lrerne, og oppfatter det dithen at de selv er overlatt styre sin egen undervisning selv uten at de flges opp. I utgangspunktet er det en god ide, men bare s lenge lrerne virkelig gjr den jobben de skal gjre. En skole er som en hvilken som helst annen arbeidsplass - det finnes folk som er mer glad i snakke om seg og sitt enn gjre jobben sin og fremmekunnskapsrike elever. Det er skoleledelsens ansvar se dette, ta tak i problemet og lse det. Her er det en utfordring ta tak i.

Som foreldre blir vi informert om bruk av Fronter, og alle de planene som skal legges ut der. Vi informeres om viktigheten av g inn og flge med. Ja, det er viktig det. Jeg fr med meg podens anmerkninger, og ukeplaner for de fleste fager lagt ut p foreldrenes side. Ingen halvrsplaner er s langt lagt ut, og jeg savner disse dokumentene., vi har 1 1/2 mned igjen til halvret er over.....Skolen skal ihverfall ha ros for en ting - anmerkninger fres inn fortlpende:)

Jeg opplever at mange dyktige lrere har forsvunnet fra ungdomstrinnet, og dette bekymrer meg. Det er i disse siste 3 reneungene vrelegger grunnlaget for komme gjennom videregende skole. 30% av ungdommene vre klarer ikke det!! Reint personlig mener jeg norsk, matematikk og engelsk er de 3 fagene som er viktigst ha godt tak p for de hpefulle. Jeg er derfor veldig i tvil om den lsningen som brukes i ungdomsskolen i dag med team rundt hver klasse, er det beste. Den enkelte lrer lses da i stor grad mot den klassen han har, og ikke det faget han undeviser best i. S lenge vi ikke har nok kvalifiserte lrere, m det kunne g an lse opp p den rigide teamstrukturen.

Som mor har jeg ingen makt til gjre noe med dette. Det jeg kan gjre, er lre ungene mine det de ikke lrer p skolen hjemme, og det har jeg gjort til n. Til et av barna mine leide jeg en matematikklrer et halvt rs tid, fordi barnet hadde problemer med matematikkforstelsen, og det fikk ikke den hjelpen det trengte p skolen. Tilsammen har jeg brukt hundrevis av timer s langt, og jeg kommer sikker til bruke noen titalls til for f minstemann ut i den forfatning jeg mener er tilfredsstillende for at han kan mte denvideregende skolenog livet etter det. Men det er ikke slik det skal vre.

Vi foreldre har en jobb gjre med tanke p fortelle vre barn hvor viktig det er gjre sitt beste p skolen. Ved vise dem at vi flger opp, bryr oss om hva de lrer og hvordan progresjonen deres er. Dette er vr jobb - vi br egentlig slippe fungere som privatlrere p kveldstid.

Det br jobbes med fremme en kultur for lring i alle klassene. Jeg ser det er tilfeldig hvordan de ulike klassene er. (erfaring ) I noen klasser er det bra vre flink, i andre er det ikke s kult. Det gjr at ingen strekker seg, og det er forstemmende tenke p alle de timene ungene bruker p skolen for st igjen med et resultat som er s drlig at 30% av dem ikke fullfrer videregende skole.

Uvdal skole har i lpet av f r dratt til seg mange dyktige lrere, foreldrene er veldig fornyd ogelevene scorer bra p de nasjonale prvene. Der oppe sitter det en energisk, iderik og inkluderende rektor. Om det hadde vrt mulig klone denne karen, ville jeg anbefalt det p det sterkeste.

Jeg hper alle som har engasjert seg i arbeidet rundt helhetlig lringsmilj holder presset oppe, og ikke gir seg fr vi faktisk ser vi er p rett vei med alle skolene vre, om det n blir 4 ,3 eller 2 igjen nr diskusjonen er ferdig og avstemningen gjort.Vi m av og til peke p det som ikke virker - det er alltid ubehagelig, men det er vre barns framtid det gjelder, og hva er viktigere enn det?

"En av logoene for Middelalderdalen - del av beitski fra Sre Skjnne."


Dette er ei tegning av den hyre beitskia i frste etasje p stabburet p Sre Skjnne. Mnsteret er selvflgelig ikke fullt s tydelig n. Beitskia har gjennom mange hundre r sttt ute og blitt utsatt for vr og vind. Det jeg egentlig vil fram til er at de to nederste "kringlene" blir brukt som logo for Middelalderdalen. Som en ser her, er de tatt ut av sin sammenheng, og jeg synes faktisk det er litt trist at ingen veit hvor de kommer fra, eller hvordan resten av mnsteret er - for det er da virkelig flott! Derfor er det med stolthet jeg viser hele beitskia fram p verdensveven - s ihvertfall noen fr vite!

Slvsmed Anita Eriksenlager nler i dette mnsteret, og bonden har ftt seg lisseslips og jeg ei brystnl. Det er stas vite atvi brer smykker som er kopi av det en treskjrer sikkert brukte 100-vis av timer p forme for 850 r siden. Og originalen har vi p vr egen grd :)




Det finnes s mange slags typer sauer. Noen er mer tillitsfulle enn andre:)

Bonden bruker mye tid p gjre syene sine kjent med stemmen hans, og i god tid fr sanking kjrer han og Odin rottweiler rundt i omrdet med mjl i bagasjerommet. Inne ved kteren ble det en stopp, og ei av "jentene" til ivind kom lpende da han ropte p henne. Han pna bakdra for ta ut mjlbtta, men det hadde ikke damen tid til vente p, s hun benytta seg av selvbetjening, hoppa inn og gikk ls p mjlsekken! Litt drlig bilde, men dette trur jeg ikke s mange opplever f se! Denne dama har alle muligheter til bli ei gammelsye p Skjnne. Tillitsfull og full av initiativ!! Bare juret er i orden.....

Stabburet p Sre Skjnne



Bildet lnt fra artikkel skrevet i middelalderuka. Link til flere bilder nederst i artikkelen om jeg fr det til. (#%&** - for si det med Donald )

" I Nore str det 10 hus som heilt eller delvis skriv seg fra mellomalderen. Av dei er sju fr tida fr svartedauden. Stabburet p Sre Skjnne kan vere det eldste av dei alle. Hogstret for tmmeret er kring 1160. Den eldste delen av stabburet har sleis vore bygd fr stavkyrkja p Nore." (Bygdehistorie for Nore og Uvdal , B1,s 186)

Nr en passerer Skjnne p fylkesvei 40, vil en slett ikke tenkeseg at det rdmalte stabburet er s veldig gammelt. Jeg veit ikke nr den frste rdfarga kom p, men det var nok helt sikkert fr Riksantikvaren kom inn i bildet, han ville nok ikke godtatt en slik modernisering.

Den eldste delen av buret sto ikke p stolper, og det er denne indre delen som er den eldste. I utgangspunktet var det et hus i to etasjer som sto p bakken. Det har vrt en pning i gulvet mellom 1. og 2. etasje en gang i historien. Det helt spesielle med stabburet er beitskiene og drene med lsing fra mange tidsaldre.

3 av beitskiene er forma som halvsyler med basis, skaft og kapitel.To av basene har palmetter, et har dyrehode. Syleskafta er dekorert med varierende rankeornamentikk og sylehodene har lvefigurer med spesiell stilisering. Den 4. beitskia har en annen komposisjon, den er nesten symmetrisk om to akser, og inni der finnes flere dragehoder.

Lsinga er det endret en god del p. I 2. etasjeer den siste lsinga en smidd ls med vrinkkel. Fr denne lsinga har det vrt krokls og to bjrnelser. All denne lsinga i rekke og rad svarer til at huset er fra sist i 1100-tallet. I frste etasje har det vrt mindre endringer.

En gang i lpet av historien ble buret rulla ned, for s settes opp igjen p stabber, samtidig ble sval og vinger tilfrt. Denne skikken hrer ogs middelalderen til, men langt seinere.

Bakgrunnen for sette buret p stabber var flere. For det frste fikk en lufting under stabburet, slik at ikke rte dela tmmeret og fukt ikke angrep innholdet i buret. For det andre ble stokkene laget p en slik mte at mus og rotter ikke kunne krabbe inn. Det forklarer ogs gapet melom trappa opp til stabburet og stokken som ligger i frontpartiet.

I perioder ble buret bare brukt som forrdskammer - da ble kjtt oppbevart i 1. etg mens korn ble oppbevart i 2. etg.Etter hvert det behov for mer sengeplasser, og 2. etg ble da innredet som et soveloft. I tillegg er det satt inn senger i svalene i begge etasjer, s det var plass til 8-10 overnattende.

Stabburet er n lst med den "nye" ytterdra fra 1816. Da ble stabburet renovert for siste gang. Det ser ut for at de da skjtte p svalen en liten meter - dette ble sikkert gjort for at trappa til andre hgda kunne bli lettere g, samtidlig som det ble plass til ei seng i svalen i begge etasjer.

P framsiden str rstallet 1816 og initialene HTS og GLD.

Det er min tipptipptippoldefar Halvor Torsteinsen Skjnne og min tipptipptippoldemor Guri Larsdatter Bjella (fra l). Jeg har lurt flt p om den snaue siste meteren hadde kommet p om han ikke hadde gifta seg med denne dama fra l. Kanskje var de- allerede da som n - litt strre p det borti der?

Hans Nilsen Hauge fikk spleisa disse to - mer om dette kommer seinere - viktig holde kronologien snn passe p stell.

Tilslutt vil jeg si at vi bruker stabburet fortsatt. I frste og andre etasje har vi rydda opp og samlet gamle redskaper, seterhandb, rokker, karder m.m.,s det er et lite grdsmuseum. I tillegg mrnes kjttet fra elgjaktai 1. etg, og spekekjttet hengeri nordvengen for spekes. I srvengen - der oppbevarer vi klr.

850 r gammalt - and still going strong - p godt norsk!

http://www.flickr.com//photos/middelalderuka-numedal/sets/72157630799228232/show/

Historiene om hvordan oldtidsfunnene dukka opp.

Totalt er 30 gjenstander fra Skjnne registrert i Oldsaksamlingen. Funnene er datert fra 2500 r f. Kr til 1000 r e.Kr. Historia til 3500 r med mennesker som har hatt hele eller deler av sitt liv knyttet til omrdet rundt grden. Tidsperspektivet er umulig forestille seg, og jeg har s mange ganger tenkt at det ville vrt fantastiskog hatt et lite tidsvindu inn i fortida - snn hvert 100. r.

Fra i dag og til det frste spor av mennesker dukka opp,ville vi hatt 45 tidsvinduer. 4500 r!

Men - jeg skulle ikke henfalle til tankespinn, faktaopplysninger var tanken med dette innlegget. Rett fr r 1900 ble det bestemt at veien forbi grden skulle legges om. Den gikk da p oversiden av hovedhuset her p grden og videre bort til Nord Skjnne. Hovedhuset dengang er det samme som n.

Bilde av Skjnne en gang p 1950 tallet.

Grunnen til at de ville flytte veien var i flge min bestemor kende trafikk og stvplage!! (Intet er nytt under solen)De hadde hestetrafikk nesten rett inn p kjkkenet, og alle som reiste gjennom Numedal tok denne veien. Veien ble ikke flyttet langt, bare til nedsiden av husene, og den gikk da tvers over jordene. For den med godt syn ses en bil st parkert nedenfor huset - der gikk veien.

Bygginga av veien foregikk rundt r 1900, og det var da oldtidsfunna dukka opp, i den nye veiskjringa som ble lagt midtover jordet.

Arbeiderne som fant disse tingene, tok de med seg hjem. Min oldefar, Lars Sebjrnsen Skjnne,som da eide grden, viste ingen interesse for funnene, og tenkte ikke over at de burde samles inn. Imidlertid bodde det p Strm, en kilometer lenger nord, en kjpmann som het Gullek Snsterud (faren til Reidar Strm). Han skjnte at dette kunne vre av verdi for ettertiden. Han kjpte disse tingene fra arbeiderne, og sendte s brev til Oldsaksamlingen hvor han tilbd dem sakene mot at han fikk betalt det han hadde gitt for dem. Jeg har kopi av deler av denne korrespondansen, veldig artig kunne flge sporene av oldsakene fra jordet og helt inn til samlingen i Oslo. Det skal ogs nevnes at en arkitekt Schrder var inne i bildet i forhold til noen av funnene.

" Til Unversitetes Olsagsamling Christiania.

Da der ater i Hst blev fundet en del Jorfund i nerheden af gaarden sndre Skjnne altsaa ved Veianleget? Torkil Kylesdal. Gjenstandene er 1 Strids ks, 1Spydspis, 1 Kniv- og 3 smaa Jernstyker. Disse Ting kjbte jeg af Arbeiderne og Betalte med Kr. 15,00 - og jeg er vilig til at slgesamme igjen for hvad jeg selv har betalt. Atest fra Opsynsmand ved Veiandlegget kan de faa om de nsker det, om at de nevnte Gjenstander ere fundet i Jorden. Deres svar herpaa utbedes om de nsker sakene tilsendt.

Strm i Nore den 12/1-1901.

rbdigst landhandler G.G. Snsterud, Skjnne Po pr Kongsberg"

(15 kroner i 1901 tilsvarer 890 kr i 2012. Det tilsvarer en prisstigning p 5831,8%.)

Jeg er denne karen evig takknemlig for ha tatt tak i dette. S altfor lett ville sakene forsvunnet, og aldri ftt fortalt historiene sine.

S undres man - kan flere graver ligge ute p jordet og vente p bli oppdaga? Sannsynligheten for det er nok veldig stor. Jeg har lest - uten kunne huske i hvilken bok -at vre forfedre ofte lot seg gravlegge langs veien, slik at de veifarende kunne hilse dem nr de gikk forbi,for at de ikke skulle glemmes. Nr veien da bare ble flyttet 10-20 meter, kan det kanskje vre grunnen til at funnene var s tette,og da br det ligge like mange funn p den andre siden av den opprinnelige veitrassen.

Her nede i dalen hvor det er som smalest er det som regel sollst deler av ret. Akkurat p Skjnnejordet skinner sola gjennom hele ret, dog ikke akkurat s lenge midtvinters. Da skinner den bare nr den krysser dalen i sr. I frkristen tid hadde nok sola en viktig posisjon i forhold til liv - de visste de var avhengige av sola, og nr de rusta ut sine dde for det neste livet med redskaper og stridsutstyr, er det ikke s rart om de passa p gravlegge dem et sted hvor sola skinte gjennom hele ret.

En aldri s liten metalldetektor kan nok hende blir innkjpt......

Og s skal historien om da vi i slekta fikk se funnene og de 10 renevibrukte for komme inn i magasinet i Oldsaksamlingen ogs fortelles - etterhvert.

Vikingetida. (800-1000 e. Kr.)

Det var en glidende overgang mellom merovinger - og vikingetid, men den settes til ca r 800. Bakgrunnen for det er at p denne tiden blir utenlandske kilder oppmerksomme p hva som skjer her i landet. I Storbritania og p kontinentet skrives det om norrne folk - det beskrives plyndring og drap, men ogs handelsvirksomhet og grunnlegging av byer. Vikingene drar ogs mot st, og mter ogs den arabiske verden.

Det er umulig ikke nevne "Trenskatten" nr en snakker om Numedal i vikingetida. P grden Tren fant eieren av Midt-Tren Gullvik Tren i 1906 en 750g tung slvskatt fra tiden rundt r 1000. Skatten besto av smykker; armringer og fingerringer, ubehandla slvbarrer, og 128 mynter fra tysk omrde, i tillegg 10 mynter fra England og 10 mynter fra Kufa srvest for Bagdad! En mynt kom fra Bysants.


Dette er deler av Trenskatten. Den er utstilt i Oldsaksamlingen i Oslo.

P samme mte som steinalderksa viste at numedlingene mottok impulser fra utenverden for 4500 r siden, viser Trenskatten akkurat det samme 3500 r seinere.

Her p Skjnne har vi ogs funn fra vikingetida. Det ene er ei mannsgrav - typisk for tida. Den inneholdt spyd, ks, kniv og saks. Tradisjonen fra merovingertida opprettholdes, og den dde fr med seg ndvendig utstyr for klare seg i Ddsriket.

Det ble ogs funnet et nedgravet depot av jernsaker, 2 plogjern og et par ubestemmelige gjenstander. Man antar de ble gravd ned for brukes igjen ved en annen anledning.

Da er jeg veis ende hva gjelder gravfunn og andre funn fra Skjnne. Med slutten av vikingetida og kristninga av Norge ble det slutt p sende gravgaver med, og vi kan ikke lenger finne spor etter vre forfedre p denne mten.

N fr vi andre kilder, det skrevne ord og etterhvert arkitektur som har overlevd fram til i dag.

Dette er muligens ukjent for mange, men stabburet som str her p Sre Skjnne har en "innmat" som gjr det til Norges nest eldste hus i privat eie. Dette skal jeg skrive mer om en annen dag.

Knttet har ftt remerke og reist til Gol i dag!


Knttet har reist til Gol i dag. Det lille lammet p 1,2 kilo som l med alle 4 beina gjennom strekkmetallet da han ble fdt i vr, har passert den magiske grensa p 40 kilo. Da er oppholdet hans p jord over, og de mnedene han har levd, har han bodd p tunet og jordet p Skjnne. Som Terje Skjnne i fjor, fikk heller ikke Knttet noe remerke fr han skulle sendes. Det er blitt en tradisjon la et av de lamma vi styrer mest med om vren,slippe f merke fr de m.

Bildet over er av Terje Skjnne, da hadde han ikke ftt bleie enda - men det gikk veldig greit ha bleie p ham. Riktignok fikk jeg noen skrblikk p Kiwi nr jeg handla bleier - de var av det billigste slaget, for bonden mente at jeg ikke fikk utgiftsfrt bleiene. For vre rlig, s prvde jeg ikke p det, heller :)


Her er Terje ifrt bleie, og vi har en liten nattakos seanse fr han skal legge seg! Vren 2011.

Merovingertid 600-800 e. Kr. Yngre jernalder.

De 2 forrige historiske innleggene dreide seg om Folkevandringstida. I denne perioden var det mye sty ute i Europa, Romerriket falt og folk ble jagd p flukt p grunn av ufred mange steder. Hunneren Atilla var ogs p krigsstien, og han er en av figurene som opptrer i fortellinga om Gunnar i Ormegrden. Dette er en skikkelse som vi finner i utskjringerknyttet til bde stabbur og kirker her i dalen, og historia er fengslende, blodig, full av bde hat og kjrlighet.

Ved overgangen til Merovingertida ca r 600, ser det ut for at den samfunnsmessige utviklinga i hele landet stagnerer. Mange garder blir lagt de, og det er sannsynligvis en pest som er rsaken til denne tilbakegangen. Den ble kalt "Den Justinianske Pesten", og ramma bde folk og dyr. Det er umulig vite om pesten ramma Numedal, men ringvirkningene av den ndde helt klart ogs denne dalen.

Nr det gjelder funn fra Merovingertida, har Oldsakssamlinga bare 4 funn fra Nore og Uvdal. 3 av funnene er gjort her p grden, det fjerde kommer fra Frygnehagen. (et sverd og en sigd).

Det ene funnet var ei grav med sverd og en spydspiss. Vi kan vel anta at dette ogs var ei mannsgrav, og at han ble utstyrt med det ndtrftigste for livet etter dden. Kanskje var han kriger og fangstmann?

Bare 6 meter unna ble det funnet ei ny grav. Det var ei branngrav. Denne mannen hadde ftt med seg mye mer til livet etter dden. i grava l et tveegga sverd, spyd , ks, lj, sigd, bissel, en hank ogen skjerding til gryte.

Et slikt funn er uhyre karakteristisk for skikken med sende med bde arbeidsredskaper og dagliglivets utstyr over til den andre siden. Denne skikken ser ut til ha starta tidligere i innlandsbygdene enn ellers i landet. Der dukker disse gravene opp frst i vikingetida. Ettersom bonden n fikk med seg ikke bare kamputstyr, men ogs utstyr for jordbruksarbeid, m en se p dette som at jorddbruksarbeidet n har hy status, og ansees som viktig.

Selv om du var aldri s rik, var du ogs arbeidskar p linje med de andre p grden.


Nesten en meter langt sverd - tenk om det kunne fortalt historia si.....


Godt forberedt til livet etter dden med dette ksebladet :)

Det tredje funnet ble gjort i 1940. Helt verst p jordet under ei steinrys som ble fjernet l det plutselig 5 pilspisser helt oppe i dagen. Disse er betegnende for at jakten p hyfjellet fortsatt i merovingertiden var et fast innslag i strevet for det daglige brd. En fangstmann var nok begravet der.

Da har jeg fortalt om merovingertidsfunnene. Vi nrmer oss vikingetida med raske skritt. Mer om det i morgen - eller en annen dag.

Mtte dere ha en aldeles fortreffelig dag i snvret. Husk stillongs og brodder:)

Skjoldmya Rusla!

Av og til dukker det opp uventa problemer nr en skal skrive et innlegg

.Skjoldmyer blir beskrevet i islandske sagaer, ogogs i dendanske hisorikeren Saxos verk fra ca 1200.Der forteller han om kvinner som kledde seg i mannsklr og daglig vde seg p slss."De tvang sin kvinnlige sjel til mannlig villhet. Ja de vde seg s ivrig i kampferd at en knapt kunne tro de var riktige kvinner."

Skjoldmya Rusla er et typisk eksempel p det. Kildene er noe uklare nr det gjelder henne, det har muligens noe med at hun er 1500 r gammel og det ble ikke skrevet s mye fr i verden.. I en av bkene jeg har skt kunnskap, sto det at Rusla var sstera til en kar som het kong Thrond, og han var konge over Telemark og bygdene utenfor. Et annet sted sto det at Rusla holdt til i Trndelag, og da ble jo ikke historia like god. S - etter diverse sk i ulike kilder kom jeg fram til flgende: Rusla holdt til i Trndelag sammen med broren sin - hun prvde ta makta ifra ham med hren sin, og han mtte rmme over Dovrefjell for komme unna denne grne sstera si.

Ikke veit jeg hva Thrond hadde gjort mot Rusla, men det virka som om han muligens hadde erta henne kraftig opp. Hun dro etter ham med hren sin, og i et nytt slag i Telemark mtte hun bte med livet. Det er ikke umulig tenke seg at Rusla p sin vei til kysten i Telemark var innom her i dalen, hun kan ha vrt innom og sltt av en prat med mannen her p garden som fikk med seg den fine ildsteinen i grava. Kanskje var hun ogs oppom Smdl og fikk handla seg noen sverd til hren sin...

Noen hevder at historiene om skjoldmyene er en psykologiskforklaringsmodell - over et samfunn som er enhver manns skrekkvisjon - et samfunn der han ikke lenger trengs.

Det kan ogs vre en kritikk av selvstendige kvinner som levde sitt eget liv.

En ting er helt klart - Rusla hadde jeg bedt inn p en kaffekopp og et horn mjd!

Folkevandringstida r 400-600 e. Kr.

I forrige innlegg ble det fortalt om den 4500 r gamle ksa som ble funnet . Tidsmessig i den aldeles ubegripelig store sammenhengen, s堠er detumulig vite hva som har forgtt utenfor kjkkenvinduetvrt den gangen ogde 3000 neste rene fram i historia. Ingenting er funnet, og historien er ikke akkurat nedskrevet p det tidspunktet.

Men - om vi n starter p returen fra fortida og gjr det fort og i store sprang- s er vi plutselig i r 0.

Da tar vi et kjempesprang p 400 r framover i tida og havner i den skalte Folkevandringstida. Den blir tidfesta til tida etter at Romerriket brt sammen, og den varte i ca 200 r.

P denne tida var jernet kjent, og vi veit n at i Smdl var det da en stor utvinningsplass for jern. For hver kilo jern som ble produsert, ble det skilt ut 3 kilo slagg.Ut fra dette forholdstallet, er det regnet ut at slagget tilsvarer 6-8 tonn jern! Det er nok til 6-8000 sverd.

I bygda har vi 2 nesten like funn fra denne tida. Fra Ljotegard i Uvdal og her fra Skjnne. Det er nok mannsgraver som er funnet, og de er p en mte de frste enkeltpersonene som trer fram i historia for Nore og Uvdal. Vi kjenner verken navn eller ansikt, men vi kan se hva de har ftt med seg i graven.

Grava her p Skjnne ble funnet ute p jordet, der det er hyest - "skriuvollen".

Folkevandringstidsmannen fikk med seg 2 spyd, flere kniver, ei saks, et skjold, ei spenne, et bryne, en ildstein, noen skrinhanker og jernbeslag. Sverdet mangler - det var ikke vanlig i germanske graver, men etterhvert kom sverdet til - de fulgte de romerske tradisjoner.

Det er nok grunn til tro at disse to karene ikke innehadde noen "hvdingstatus" ei heller at de dro p krigsstien. Vpna antar en var til lokalt bruk, det oppsto sikkert da som n uenighet om grenser, utnytting av jord og andre ressurser. Da var det bruk for personlig autoritet og fysisk styrke for sette grense for sitt terriotorium. Det er nok slik vi br se p disse karene fra Ljotegard og Skjnne - som jernalderbnder og som overhode for tten sin.

Bndene i Nore var nok ikke skrivekynige i folkevandringstida, selv om runealfabetet kom til Norge allerede i det 3. rhundre. Vi kjenner ogs veldig lite til hvordan Numedal ble styrt p denne tida, men et sagn knytta til det 5. rhundre kan vre interessant nevne.

I det 5. rhundre skal kong Thrond ha vrt konge over Telemark med bygdene utenfor - vi regner med at Numedal ble regna med til bygdene utenfor. Kong Thrond hadde ei sster - sjoldmyen Rusla, som prvde ta styret fra ham. Rusla har jeg tenkt drodle rundt i morgen.


Dette er 2 av tingene som ble funnet i grava til denne karen. Ildstein, og skjoldbule.

En helt (u)vanlig sndag!

Jeg harvrt vken i natt. Vakt p konfirmantleir er neimen ingen spk nr en er godt voksen,men n har jeg gjort min plikt. Har alltid jobba nr disse leirene har vrt tidligere for jentene, og siden jeg ikke er spesielt troende for si det mildt, regna jeg med at jeg gjorde minst ugang natterstid. De unge hpefulle slutta med sine forsk p rmme romma ved 2.30 tiden, s etter det slumra vi en halvannentimes tid hver, vi to mammanattevaktene.

Dalen var full av tkedotter p vei hjemover, rd himmel i det fjerne og et par biler som tenkte spare p bensinen ved henge seg -nesten- opp p tilhengerfestet p opelen. Vel hjemme var stausen i heimen - vasslaus! 130 ulldotter og bestemor i eldhuset trenger vann i tillegg til oss.

Bonden telefonerte i st og vest, vi har felles vann med den gamle skolen og der var lsen byttet om s vi ikke kom inn - som regel er det en sikring som slr seg av og gjr oss vannlse. Etter en times tid dukka en stakkars rolling opp som ikke hadde ftt hele skjnnhetssvnen sin, men det hjalp ingenting - telefon til firma som hadde jobba med strmmen p fredag - han som hadde vrt der var ikke f tak i, men en annen kom. Dette var en helt oppegende kar som ikke hadde tatt helg selv om det var sndag i motsetning til han som hadde vrt der p fredag og tydeligvis da allerede tatt helg! S halleluja! Vann i alle kraner - og alle fornyde snn midt utp dagen.

S venter vi p godsetkampen hele gjengen!!

begynne med begynnelsen......Det frste kunstverket fra Nore og Uvdal

En aldri s liten tidsreise skal vi legge ut p i dag.

Om vi reiser noen rhundrer og rtusen tilbake i tid, s vil vi p et eller annet punkt komme fram til den tida Numedal var de og tom....

Hvis vi eter oss bakover med 500 rs skritt, s gr det ganske fort, men det er viktig kjenne p hvor langt vi skal tilbake.

Vi starter her og n. S drar vi til r 1500, da er Middelalderen straks over, og Reformasjonen er like rundt hjrnet.

I r 1000 er vi i Vikingetida. I r 500 er vi i Eldre Jernalder. I r 0 befinner vi oss i Romersk Jernalder, i r 500 f. Kr er vi i Frromersk Jernalder, i r 1000 f. Kr er vi i Bronsealderen, der er vi fortsatt i r 1500 f. kr.

I r 2000 f. kr er vi i Yngre Steinalder og i r 2500 f. Kr er vi fortsatt i Yngre Steinalder.

Vi veit at Numedal har vrt befolka siden Steinalderen, og en antar at bosetningen har fulgt 2 hovedlinjer. Nedenfra starta vandringa fra kysten opp over Lgendalen,frst til Hedrum, s oppover Lardal og Sandsvrog videre opp til Flesberg. Fra den andre sida kom folk over vidda og/eller Telemark og befolka Uvdal og Nore. Steinalderfunna er mange flere i vr kommune enn i Rollag og Flesberg. Derfor kan det tyde p at disse to kommunene ble befolka sist.

I r 2500 f. Kr - eller for 4500 r siden dro et folk p vandring - de hadde med seg en helt spesiell type kser, og i Noreble det funnet3 kser som kalles stridskser etter dette folket. De var med andre ord de frste innvandrerne vi kjenner til som kom til Numedal! Innvandring er mao. ikke et nytt begrep - det er 4500 r gammalt....

Sitat fra Bygdehistorie for Nore og Uvdal: " Stridsksa fra Skjnne, som er dansk av skalla jydsk type, er elles eit uvanleg vakkert stykke handverk, eigentleg det frste kunstverket vi veit om fr Nore og Uvdal."



Navnet er misvisende - det er egentlig ikke ei stridsks i flge arkeologene, de trur disse ksene ble brukt som gravgaver eller maktsymbol. Og jeg synes det er stas, - kikke ut av kjkkenvinduet mitt og vite at 20 meter fra husveggen ble denne 4500 r gamle ksa funnet for litt over 100 r siden. "Det frste kunstverket fra Nore og Uvdal".

Her er de 2-beinte som bor i Det Hvite Hus.



Et lite snapshot av familien - tatt rett fr Dagsreyven!

Prve og feile!

Velkommen hit. Dette kan jo bli en utfordring som jeg ikke helt er i stand til takle uten mye plunder og heft. Men - jeg har ftt meg slik en ny data som gjr som jeg vil, og det ville vrt morsomt f til dette helt p egenhnd.Da kan jegsl meg p brystet i forhold til den oppvoksende slekt som gir seg helt over hvor dum en er nr det gjelder dagens mter kommunisere p. Denne bloggen vil nok derfor aldri bli et fyrtrn i forhold til design, men jeg hper at det som jeg deler vil vre av interesse og kanskje litt til glede.

Jeg tenker meg ha 2-3 fokus. Det frste vil vre grdshistorien og slekta fra Skjnne. Det andre dagliglivet hjemme hos oss - har ikke tenkt utlevere noen, men med 5 katter, 1 hund, 1 mann, 3 unger, bestemor i eldhusetog en drss med sauer er hverdagen egentlig full av morsomme episoder, bare en er i humr til se det. Det blir nok kanskje ogs noen tanker om kommunen vr oghva som er utfordringene vre i 2012.

Bilder burde jeg ha, men nytt kamera m anskaffes, det gamle har reist til kamerahimmelen etter et ublidt mte med et eller annet hardt, tenker jeg. S inntil videre blir det nok en ganske bokstavfylt blogg.

Da skriver jeg ikke mer fr jeg har prvd lagre dette inne p siden min. Bortkasta tid om hele innlegget forsvinner ut i verdensrommet uten feste seg p en trd. So long!

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Les mer i arkivet Mai 2013 April 2013 Mars 2013
hits